“Løken og Idioten” Garborgriket rundt er blitt et fast ritt på programmet for flere av klubbens ryttere. Rittet runder i 10 år i år. Fjorårets tur var svært vellykket med en fantastisk stemning. Det samme ble det i år. Vi ble 7 stykk som kjørte i “flågå”. Jeg, Frode Høyvik, Bjørn Erik Fagerheim, Knut Ove Kyte, Einar Kjetland, Sverre Tveit og Ole Iversen. Avreise Shell Aksdal 07.15. Vi må innom Kjetil Toth på Slåttevik for å hente klubbteltet. En viktig del opplegget og alibiet for at vi får parkerer helt inne i start og målområdet. Ved avreise er stemningen svært god. Frode er mest opptatt av at han skal slå alle. Drit i plassering, bare han slår alle kjente. Kjapt inn til Kjetil, jeg og Frode er raskt ut av bilen og får den svarte “sekken” med teltet bak i “flågå”. Vi er i rute og har god tid til ferga går. Vel ombord på båten kommer flere fra klubben. Jostein Torstensbø tar turen ned, bare for turen sin del og blir vår mann å ringe til hvis vi får problemer under rittet. En fantastisk mann som alltid er i godt humør! Trond Jacobsen med flere er også med. Trond skal denne dagen ta farvel med en trofast venn gjennom flere år. Fin flyt ut på motorvegen og vi tar av mot Bryne. Kjetil sender en “kryptisk” melding på FB. “håper det ikke regner”. ??Hææ? Det er meldt ganske så ok vær og det ser nå ut til å lette. Så kommer bildet: Du hendelse som vi lo! “Løken og Idioten” tok med “sekken” med rammen og fikk den i bilen. Taket var det ingen som tenkte på! Det ble mange kommentarer videre på den “feeden”. Fremme ved Vestly barnehage som er startområdet, er Frode kjapt ute for å snakke med de ansvarlige slik at vi kommer inn denne dagen også. Utrolig hvordan den mannen klarer å snakke seg frem her i livet! På plass setter vi opp telt, eller rettere sagt rammeverket til teltet og får på plass “beachflagg”. Det blir en fin “stand” for klubben og mye “lått og løye” før alvoret rundt spesielt dekktrykk blir tema. Ferdig oppsatt stand: Det er ca 450 som stiller til start i jubileumsåret. Fra CKH er vi 10 stk som stiller til start. I pulje 1 går starten ganske rolig opp den første stigningen. Heldigvis! Vi fra klubben var trege til å still opp og må jobbe oss fremover i feltet. Jeg legger meg etter hvert blant de ca 20 første. Einar og Frode er like i nærheten. Siste krysset før første terrengparti kommer en velt. En Sandnesrytter på “slicks” ligger helt innerst og har for stor fart. Han sklir og jeg er bare centimetere fra å gå i bakken med han, men jeg klarer å holde meg på hjul selv om sykkelen hans treffer hjula mine. Frode ligger like bak meg og blir “tatt” og må klikke seg ut av pedalene. Der gikk toget for hans del. Han kommer seg ikke opp i “rett” pulje og blir liggende å taue på alle flater gjennom resten av rittet. I bakkerne kjører de andre på og han må jobbe godt for å holde med i stigningene. En etter hvert ganske sliten kar som kom i mål. Einar slipper unna og det gjelder å finne seg en posisjon før det første terrengpartiet. Uerfaren som jeg er trøkker jeg ikke nok til og går vel inn i skogen som ca nr 25. Det blir da en kamp om å gjøre forbi så mange som mulig der inne. Kommer vel ut som nr 15-16. Kjører da hardt i noen minutter for å tette en luke. Herfra setter gruppene seg. Det blir nå jevnt tempo. Ikke spesielt høyt, men jevnt over bra fart. Ingen vil dra, men her må jeg berømme Anders Farestveit fra TOSK spesielt, for hans vilje til å ta ansvar og drive gruppa. samme innstilling viste han på Hårfagre og Karmøy! RESPEKT! Han er heller ikke nådig i uttalelsene for de som bare ligger på halen. Jeg prøver etter beste evne å bidra det jeg kan uten å tømme meg for krefter. Like før Ålgård setter vi større fart på gruppa men det er få som vil bidra i front, men vi holder gruppa bak på avstand. En beryktet bakke er Fjermestadbakken på grus. Denne er bratt og jeg blir litt for langt bak i pulja til å følge med helt opp. Heldigvis er vi fem stk som slipper. Sølve Skogland er en av oss. Han tar ansvar og organiserer oss i en brukbar rulle slik at vi faktisk henter inn de foran før siste bakke opp mot vindmøllene. Den jobben bør vi være godt fornøyd med! Inn og ned mot mål går det styggfort! Det er en bratt nedkjøring og vi blir sittende på overrøret. Thomas Byberg, og Trond Skaale har fått en liten luke før nedkjøringen og kontrollerer inn spurten om 2. og 3. plassen. Vel i mål kommer kjente på rekke og rad. Spørsmålet som Høyviken er mest opptatt av er om Bjørn Erik kom inn foran han, noe han gjorde. Frode synker litt sammen noen sekunder, som om han må fordøye smerten dette fører med seg, før han er på igjen og i lysende godt humør. Det blir mye mat, drikke og “lått og løye”. Vår eminente hjelpemann, Jostein, måtte i ilden for å hente en av våre. Trond fikk problemer på toppen av siste nedkjøring. Han traff en stubbe. Alle vet med en gang hvilken stubbe det er snakk om. Vi hadde alle merket oss den. Trond viser frem hjelmen og det tydelige beviset på at hjelm redder liv! Den sprekken hadde nok kunne tatt livet av han hvis han ikke brukte hjelm. Trond må innse at han må ta farvel med sin kjære Merida denne dagen, da den er fullstendig kondemnert. Vi pakker sammen og setter kursen nordover igjen. Nok en vellykket tur er over. Resultatene og tidene viser igjen at det er mange ryttere i klubben som har jobbet godt denne vinteren også!
Takk for for en fantastisk tur! Hgsd-Sauda neste! Resultater fra våre ryttere:
0 Comments
Endelig skal jeg også få testet den nye Hårfagretraseen i rittsammenheng. Været er helt ok, overskyet og mye vind fra Nordvest. Påmeldingen er under det vi håpet på, men det legger ingen demper på stemningen denne dagen. Sterke navn som GRanberg, Bakke, Byberg og Farestveit med flere stiller til start. Madsen fra HTK er også klar. Regner med han hadde en fin svømmetur i Aksdalsvatnet først og jeg regner med han kommer til å være med godt fremme i feltet. Ørken har allerede startet med å nedsyke seg selv ved å forberede seg på ett eller annet uhell. I startområdet er det god stemning. For min del er jeg ekstra spent denne dagen da guttungen på tolv for første gang skal sykle Hårfagre ungdom. Ut fra start er det rett i vinden og Farestveit legger seg i front og pusher hele veien ut til Frakkagjerd. God fart opp Aksdalsbrekka. Høyviken har sagt at allerede her kommer han til å slite. Jernmannen snakker seg alltid ned i forkant. Nappatjørn ryker vi raskt gjennom og vi starter på Aksdalsvatnet. Fortsatt stort felt i front. Jeg har alltid likt å ligge langt fremme I felt. Være der det skjer liksom. Ikke alltid det lureste i forhold til å disponere kreftene, men sånn blir det i dag også. Farten rundt vatnet er ikke særlig stor. Spesielt første del går sakte i medvind, men ca halvvegs går trøkket litt opp og feltet sprenges. Når Aksdalsvatnet er ferdig er vi en gruppe på 8-10 stk som kjører på mot Næringsparken og opp på “vollen” som er første litt grovere parti. Helt fremme har vi ikke sett en kjeft til Granbergen, men regner med han ligger akkurat der han skal. På “vollen” viser udyret fra Ølen seg og setter fart mot “geitahålet”. Jeg blir hengende bak flere på ht’er og bruker tid på å komme rundt og forbi. Siste kjører jeg forbi like før nedkjøringen etter “geitahålet”. Granberg har satt fart og jeg skimter han så vidt på asfalten og ser ikke noe mer til han før i mål. Hadde selvsagt ingen forhåpninger å hamle opp med han, men det hadde jo vert gøy å hengt på et lite stykke. På asfalten ved Fuglavatnet har jeg et forsprang på en litengruppe på fire som det blir umulig å holde bak. Ut i Amdalsbakken er vi en liten gruppe som ryker avgårde. Bakken er seig og jeg har ikke punsh til å dra på. Er ikke redd for å gi en liten luke her, da jeg er sikker på at jeg vil hente mye ned mot Garhaug og ut på stipartiet der. Det stemmer rimelig bra. Inn mot Aksdal får Byberg problemer med setepinnen og tar en kjapp teknisk. I «Dyrlegebakken» er vi to samlet. Byberg setter fart for å prøve å ta igjen Bakke og Larsen, jeg pingler ut og velger å kjøre safe i frykt for å gå på en smell. Føler meg ok, men prøver å tenke fornuftig. Feil valg! Byberg klarer å hente Bakke og Larsen i Veimbakken og Jeg skimter de på toppen, 40 sek foran. Det burde jeg klart å hengt med på, pulsen var ikke veldig høy og jeg skulle tatt sjansen på å følge Byberg opp Dyrlegebakken. Jeg blir syklende alene fra Stakkestad til bunn av Steinsfjellet der Madsen og Kjetland tar meg igjen, like bake de kommer også Kalland og Kverneland. Alle gode klatrere. De får en luke da jeg igjen velger å kjøre for rolig!! Dette må jeg skjerpe meg på!! Nedover mot Krokavatnet er jeg igjen sammen med gruppa. Nå er det bare å dra på. Kjetland ligger først i gruppa, Madsen kjører imponerende godt på den grove vegen ned mot Djupadalen. Jeg slipper bremser og drar på nedover. Vi tre samles i bunn ved Stemmen. Nå trenger jeg et vileskjær og klarer ikke dra på noe gjennom Vangen. Kjetland har mer å gå på og inn mot Kvalamarka klarer han å få en luke på 100 meter opp en liten kneik, Madsen slipper 50 meter bak meg igjen, det lugger både hos han og meg i den bakken. Jeg er fortsatt rimelig sikker på å hente Kjetland på Kystveien og håper på å få et oppgjør på indre kai. Ved Haraldshaugen camping skal vi opp og inn i en nesten 180 graders sving. Der hentet jeg Kjetland og hiver meg av sykkelen for å ikke tape tid, men da låser beina seg i kramper!! Pokker, der røyk det oppgjøret! Det er bare å loffe inn til mål, Einar Kjetland vant den kampen denne gang! Vel fortjent! Madsen er såpass kjørt at han ikke klarer å hente meg og vi møtes alle i mål. Krampa kan bli et lite problem i år også, men tempoet er heldigvis høyere i tiden før den kommer. I mål er det god stemning. Mye hyggelige folk i godt humør og jeg går for å skifte. Madsen slår av en kjapp prat mens han skifter. Jeg regner med det er varme klær, men nei da. Han hiver på seg joggeklær og tar en overgangsøkt. De er ikke helt gode disse triatletene!
I mål står guttungen (Leander) og tar meg i mot. Litt brydd, men tydelig fornøyd og litt stolt. Han var førstemann!! Fantastisk innsats av 12-åringen. 28km 515 høydemeter på 1 time og 16 min er virkelig bra! Samme løypa som siste halvdel for oss voksne. Jeg brukte 1 time og 3 min. Enda mer imponerende er det å se på tidene på Strava etterpå der han bruker omtrent samme tid som flere kjente navn i klubben opp Dyrlegebakken:) Nå er det bare å starte bakketrening for jeg mangler noe punsh når det blir en del helling på veien…. Hørfagrerittet 2019 er over, et fantastisk løype og i år fikk vi vist at medlemmene i CKH trør til for å få rittet på beina. Målet er at rittet skal fortsette til neste år, men da er begge organisasjonen slått sammen under CKH? Takk for turen og takk til alle som deltok, både som deltakere, hjelpemannskap og vakter! |
Details
AuthorWrite something about yourself. No need to be fancy, just an overview. Archives
October 2021
Categories |