Bergen - Voss 2019 Rastløs som jeg er, satt jeg en torsdag (uken før) og lurte på hva jeg skulle finne på til neste helg. Jeg hadde jo ingen planer annet enn å se Liverpool slå Tottenham i Champions League finalen. :-O Begynte å kikke litt på Facebook der så jeg at Irving skulle syke Bergen – Voss. Hmm….. det rittet har jeg jo aldri kunnet syklet før da det alltid har gått samme dag som Hårfagrerittet. Jeg sendte avgårde en messenger melding til Irving for å høre hvilket opplegg dem hadde laget. Han fortalte at Trond, Mikal, Tor Inge og han selv skulle overnatte i Bergen. Jeg tok kontakt med Trond (Jacobsen) Åkra sin store sykkelsønn ;-) og hørte om dem hadde plass til en utrent kommunearbeider på 90+ på laget. Hyggelig som Trond er, så tilbydde han seg å kjøre opp og dele hotellrom. Jeg var jo like godt forberedt som vanlig :-O. Børstet av sykkel som ikke hadde vært i bruk siden forrige sesong. Samboeren og jeg hadde jo planlagt å gå de 7 fjell denne helgen, men måtte avlyse pga. fruen ikke var helt i slag. Så da tok vi oss en snartur til Stavanger. Da tenkte jo jeg at det kanskje var en god ide å sykle hjem fra Stavanger via Ryfylket. Kan jo ikke være så ille og samtidig trengte jeg sjekke om sykkelen var i orden til Bergen – Voss. Så årets første tur på raceren ble en 221 km og 3730 høydemeter tur. Er så typisk meg, er til å grine av men….. Burde vel skjønt tegningen, for Stavanger turen var tung som fy. Næringstom og kraftløs fra Sand til Knapphus. Heldigvis glemmer vi syklister fort ellers hadde det vel ikke vært noen igjen…… Så jeg bestemte meg for å melde meg på uten å sjekke noen værmelding av noe slag. Etter at jeg hadde meldt meg på tenkte jeg at jeg kanskje skulle kikke litt på været for «I don’t do rain» J he he.. Det var jo ikke akkurat noen oppløftende meldinger. Huff begynte å angre på at jeg hadde meldt meg på. Hater å fryse - Vått og kaldt = fryse!!!!! Etter hvert viste det seg at det var flere CKH’ere som skulle sykle. Bjørn Erik og Frode hadde meldt seg på, så nå var vi 6 fra klubben. Alle dem hadde bestemt seg for å sykle i 4:45 puljen, så da måtte jo jeg det også tenkte jeg. Uten å tenke på at dem faktisk trener på racersykkel og ikke bare snakker om det. Fredagen kom. Jeg bestemte meg for å ta fri hele dagen. Så jeg vaska sykkelen…. Det er helt sant…. Den har ikke vært så rein siden jeg kjøpte den :) Oppdaget samtidig at dekket hadde fått seg et stygt kutt etter sigepunkteringen over Ryfylke fjella helgen før. Ringte til Trond og spurte om vi kunne legge inn en pitstop hos Vegard på Spinn for jeg trengte nytt dekk, slanger, gasspatroner og lys. Trond henta meg klokken 11.00 og vi dro innom Spinn og handlet det vi skulle ha og kjørte nordover via Odda og Hardangerbroa til Voss. Turen gikk strålende, Trond kjørte som en Formel 1 kjører langs Hardangerfjorden i Ampheraen (EL bilen) sin. Vi parkerte bilen og satte oss på toget som gikk 16.35 til Bergen. Framme i Bergen sjekka vi inn på hotellet vårt, pakke ut og klargjorde utstyret, skifta dekk og pumpa så mye som jeg klarte med den lille pumpa til Trond. Tar resten i morgen tidlig var planen. Etterpå gikk vi for å treffe Irving, Bjørn Erik og Mikal. Frode var travelt opptatt med å leiting ette vanntette sko trekk langs hele norskekysten. Var ikke alle som hadde str. 48 inne :) Før vi la oss dro vi på Bergens «beste» restaurant i følge Trond sitt google søk og fikk servert veldig god mat og drikke. Før undertegnede dro på nærmeste KIWi og hamstret inn brus, smågodt m.m. som jeg skulle ha på senga til jeg sovna. Ritt dagen!
Vi stod opp klokken 05.40. Kledde på oss, spiste enkel frokost og sjekka ut før vi trillet bort til startområdet ved Grieghallen. Himmelen hadde jo selvfølgelig åpnet seg, så vi ble våte allerede fra hotellet til starten. Vi fikk levert fra oss bagasjen og venta under taket på inngangspartiet til Grieghallen til vi ble ropt opp. Ikke snakk om noen oppvarming i dag. Klokken 07.00 gikk første pulje avgårde og vi trillet bort for å gjøre oss klar for pulje 3 med start 7:06. Vell framme kom jeg på at jeg jo hadde glemt å pumpe bakhjulet mitt :-O. Jeg trillet ut og bort til bagasjetraileren og spurte om det var noe servicetelt her. Ingen som kunne svare, så jeg måtte bare trille bort til de andre og satse på at det gikk greit med «mykt» dekk. Planlegging er som jeg har sagt før, sterkt undervurdert he he… Alle CKH’erne stilte seg langt framme, meg inkludert. Tempoet ut fra start var veldig behagelig. Gikk rolig helt til Nestun. Der begynte det å organisere seg ruller og farten gikk betraktelig opp. Det var bare å henge seg på. Det ble tidlig klart at det skulle bli CKH og Bogafjell som skulle komme til å prege rulla helt til Voss. Kroppen kjentes grei ut, var med på alle føringene til vi kom til første stigning, var jo litt redd for jeg skulle bli kjørt av allerede her, men det gikk greit. Feltet var så stort at jeg klarte å dra meg over. Det bar nedover igjen før vi skulle ta til på Kvamskogen. Det var jo denne bakken jeg var mest bekymret for, for den sa alle at var så lang og bratt. Realiteten var at denne bakken passet meg helt supert. Lang og seig, men ikke for bratt. Midt i blinken for dieselmotorer. Ble så overrasket når vi var på toppen at jeg begynte nesten å tenke positive tanker. Dette kan jo kanskje holde helt inn. Ned fra Kvamskogen hadde dem Time out (dvs. at dem stopper tiden din i 13 minutter) slik at du ikke skal tjene noe på å kjøre fort nedover) Turen nedover til Norheimsund var den kaldeste på hele turen. Her åpnet himmelen seg på fult og det hølja ned. Vi hadde egentlig tenkt å stoppe å spise i Norheimsund, men vi var så kalde. Så Frode, Bjørn Erik og meg bestemte oss for å bare kjøre forbi. Vi hadde alle nok mat og drikke igjen. (Understatement of the year) Når Time Out’en var over og vi syklet ut av Norheimsund begynte organiseringen av rulla igjen og farten gikk opp. Plutselig var Trond med oss igjen. Han måte slippe oss opp mot Kvamskogen, men hadde kjørt som en villmann ned Time Out sonen og tok oss akkurat igjen i det vi var på vei ut av Norheimsund. Det gikk radigt utover Hardangerfjorden retning Ålvik. Terrenget er småkupert, så jeg merket at jeg måtte oftere og oftere bak i sekken før jeg kom fram og bidro i rulla igjen. Kjente at jeg gikk mer og mer næringstom. Jeg har jo aldri vært noe flink til å drikke, men i dag «toppa eg heile driten» når jeg så på flaskene mine etter målgang hadde jeg kanskje drukket mellom 1 - 2 dl. vann. Ikke bra på 162 km. Så når vi endelig kom opp til Granvin, klarte jeg å mobilisere nok krefter til å være med på å holde farten oppe i rulla helt inn til Skjervet. Her var det slutt for min del. Møtte den berømte veggen. Har jo syklet denne ned før (Voss – Geilo 2017), men kunne ikke huske at den var så bratt og lang. «Alle» hadde sagt at den ikke er så lang. I dag var den veldig lang. Mista hele feltet og i det jeg var på toppen var jeg alene. Da var det bare å tråkke på med det lille jeg hadde igjen. Fikk ikke noe særlig fart i de «tomme» bena. Hvorfor kan ikke jeg lære, hvorfor kan jeg ikke trene litt mer var de kjente tankene som kom igjen. Men det var jo heldigvis nesten bare nedover. Tikket inn på 4:59:17. Det er jo sikkert ikke noen super tid, men kom nå under 5 timer så det er da noe. Jeg fikk jo erfare nok engang hvor viktig det er på drikke og spise nok. Men når det er dårlig vær blir jeg alltid enda dårligere til å spise og drikke en vanlig. I mål fikk vi servert en boks cola og betasuppe i idrettshallen og så toppe det hele med kaldt vann i dusjen. Etter dusjen måtte også bilen og ikke bare vi, til ladding. Så Trond og jeg ble sittende å snakke om rittet, time out, heavy metal og Liverpool. Trond hadde tatt seg skikkelig ut, samt sovet litt dårlig, så vi endte opp med at jeg kjørte stort sett hele veien hjem. KORT OPPSUMMET GRÅTT, VÅTT & TRAGISK VÆSKEBALLANSE (lærer aldri)
0 Comments
Leave a Reply. |
Details
AuthorWrite something about yourself. No need to be fancy, just an overview. Archives
October 2021
Categories |