Først av alt! Gratulerer til Ann Åse som tok en meget sterk 2. plass!! Gratulerer også til Oscar som tok en meget lovede 9. plass i ungdomsrittet med en snittfart på opp i mot 34 km/t! Fantastisk talent som er på vei oppover herJ Vi begynner virkelig å se at Ann Åse også er en usedvanlig sterk rytter! Gull på Garborgriket og Sølv på Nordsjørittet! Sterkt!
Vi ble en gjeng som skulle nedover der vi hadde booket sengeplasser til ni. Jeg ble forhindre fra å bli med første pulje og ankom ikke Egersund før ca 23.00. Høyviken sto utenfor og var noe skeptisk og hadde akkurat sendt en etterlysning da jeg skremte vettet av han. «Det e meste svert» brølte jeg til og skremte livskiiten av han. Samtidig fikk alle andre også med seg at jeg var ankommet og gjengen var fulltallig. Som alltid ble det en god drøs mellom meg og Frode før leggetid. Mye planer ble lagt… Ikke mage ble fulgt. Vi ble enige om at å ha vekking kl 07.00. Fint å sove litt frempå da starten ikke er før 09.00. Jeg våkner kl 06.15 og må på do, legger meg nedpå igjen for å slappe av og vente på at de andre våkner. Jeg er vertfall lys våken så mer søvn ble det ikke for min del uansett. Kl 06.30 kommer første snap. Bildet er av frokosttallerkenen til Frode. Han er våken og klar som alltid. Første del av planen ble ikke fulgt der altså. Rundt frokostbordet er det god stemning. Kjetil er rimelig smånervøs for å starte i pulje 1. Det skal vise seg at det er med god grunn. Syklene ble sirlig satt opp på eget avlukke på hotellet. Eget podie for flere av de mest fremtredende glisa. Vi tar en siste sjekk av syklene før vi ruller ut på asfalten. Alle trenger en dekktrykkskontroll. Vi sykler en liten runde og finner en sykkelsjappe som er åpen. En meget hyggelig kar tar seg en runde med å sjekke alle ni syklene. Bagasjeinnlevering, stemningssjekk, oppvarming og ett lite «knepp». Jeg Kjenner at beina er klare. Endelig! «Den følelsen». Jeg drar til i første bakke, tanken er bare å friste beina litt i et kort drag. «Kjøss meg», der er selvsagt Frode på hogget og kommer opp på siden og drar på oppover. Løk som jeg er følger jeg etter. Selvsagt! Heldigvis holder jeg litt igjen, for steike det «røkket» var lenger en tenkt og alt for tidlig. Vi drar på helt til toppen. Vi er i gang! Hele gjengen sykler at og frem på kaien før vi tar en felles pissepause. Til min store fortvilelse har den siste ukens kaos på jobb gjort at oppladningen i forhold til væskeinntak ikke har vert optimal. Jeg pisser gult! Ja, ja, «skiit i». Det er forhåpentlig bare et ritt på under tre timer. De skal holde! Ingenting i forhold til det vi har trent mot denne sesongen. På tide å nærme seg startområdet. Der er puljene på plass. De to første puljene er stilt opp og vi ruller som de siste inn i startgruppene. Helt bakerst. Det ble en jobb å gjøre for å komme i posisjon før grusen. Posisjon har ingenting å si. Humøret var på topp og jeg og Høyviken startet i samme pulje. Vi har en avtale om å prøve å sykle samlet slik at vi prøver å få best mulig fart på tempostrekkene. Frode har en eventyrlig kjørestyrke på flatene, så det er om å gjøre å få han med over de kneikene som er i starten. Vi holder godt driv på det første gruspartiet og vi kommer raskt opp til de fremste. Vi velger å være litt kyniske og legger oss i 7.-8. posisjon på dette partiet. Jeg opplever det som at feltet kjører rolig selv om gruppa allerede er delt i to, men fortsatt mye for stor til «rullepartiene». «Ahhrg! Punktering….» Frode sliter. Pokker! Planen ryker. Frode slipper litt opp i håp om at guffa tetter. Jeg fortsetter og fra dette punktet er det jeg og Johannes Førre Madsen fra HTK som styrer mye av gruppa. Jeg tenker som så at her er det å prøve å sprenge feltet i de bakkene som er. Formen er god, beina er meget fine og det blir noen smårykk i noen av bakkene. Gruppa ender på ca 10 stk når vi møter asfalten etter toppen. Herfra blir det samlet felt nesten til mål. I en av motbakkene vile jeg forbi og roper «hold høyre». Ikke rare reaksjonen på de foran så jeg bruker noe jeg ikke hadde skrudd av: Ringeklokken! Synet som kom fra tre av karene var «priceless» når de hørte «ding, ding»! De trakk seg fint til høyre og det var bare å mate på og forbi. Tipper de lurte på hvilken «løk» jeg var. Samme for meg, de gutta så vi ikke noe mer til. To karer prøver å stikke før terrengpartiet. Jeg anser dette som ufornuftig bruk av krefter. Resten av feltet kommer til å hentet dette greit inn igjen på noen mil, så jeg velger å ikke følge de to. Fornuftig. Vi henter de igjen etter drøyt to mil. Endelig en riktig taktisk vurdering. Vi bikker to mil. Kan jeg så vidt skimte noe i blått, turkis og rosa…? Hvem er dette? En viss herremann som liker å se anstendig ut har måttet slippe hovedfeltet i pulje 1. Kjetil er helt på felgen. Da vi i fint driv fyker forbi, kryper han sammen og prøver å gjemme seg så godt han kan. Ikke en gang de glattbarberte leggene kan veie opp for hvordan det så ut. Vi ser ikke mer til han før i målområdet. Kjetil valgte å ta halen mellom bena og bryte. Han syklet til Bryne og tok taxi. Det ser absolutt ikke bra ut med DNF på resultatlistene. Men hva med Frode? Jeg tenkte mange ganger på hva som skjedde med han… Han slapp litt opp og klarte da ikke følge i front etter punkteringen. Han ble syklende med en gruppe inn til mål, men før den gruppa ble samlet var det en liten hindring; KYR! Opp mot terrengpartiet var det en del kyr som beitet. Frode fikk selvsagt en av disse stående midt i vegen så han måte av for å jage de vekk! Herregud da man. Det var på en ekre, det går an å sykle rundt ei ku! Tubakken er en fryktet motbakke og mange av de jeg lå i felt med gruet seg til denne. Jeg tenkte litt annerledes: «Jostein står antagelig på toppen der med en iskald Cola…?» Jaggu hadde jeg rett! På toppen står den alltid blide Torstensbø med en boks og det var bare å «kyla» nedpå! Helt perfekt og bakken kjente jeg ingenting til;) Den boksen gjorde sitt til at jeg klarte å ha kontroll på kramperykningene jeg fikk i beina! Langs Frøylandsvatnet går det i fint driv. Jeg kjenner at her har jeg fått i meg for lite veske. Det er antydninger til kramper. Det er langt fra slike kramper jeg har hatt tidligere så jeg er sikker på at dette er kramper pga væskemangel. Opp på asfalten etter vatnet luger det skikkelig. Jeg trekker meg litt bak i gruppa og reiser meg for å prøve å trø krampa ut av beina. Tømmer siste rest i flaskene og håper at det slippe. Jeg ligger bak i feltet en 3-4 km og får kontroll. Beina er på plass igjen og jeg kjenner meg klar. Legger meg i front sammen med Madsen fra HTK og et par andre. Inn i siste bakken øker jeg tempoet litt, kjenner jeg har mer å gå på men er redd krampene slår ut for fullt så tar ikke ut alt. Jeg blir ganske overrasket over at ingen følger! Ikke en gang mr. Madsen. Er da ganske alene over toppen og kjører kontrollert ned brattå og inn til mål. Litt vel kontrollert for bak kommer 3 stk i en spurt. De må ha kjørt styggfort ned asfaltsvingene. Jeg reagerer sent og må se at en av disse er fra pulje 2 og jeg vinner da ikke pulja men må ta til takke med 2. plassen i pulja. Helt ok og tross alt fornøyd med dagen. Kroppen føltes meget bra og med litt vannpåfyll kunne jeg syklet hjem også :) En liten intern stridighet var også Rasmus (CKH) og Aleksander (HTK). Rasmus kjørt bra og tok Aleksander igjen i gruppen før. Det vekket konkurranseinstinktet til Aleksander som ga på det han hadde og kjørt inn igjen neste de 5 minuttene Rasmus tok innpå han. I mål var det likevel Rasmus som fortsatt hadde nok sekunder og vant den interne kampen. Bjørn Erik startet i pulje 4 og gjorde en meget habil innsats. Han kom på 3. plass i sin pulje og var bare få sekunder bak Frode. Best i klubben ble Georg Feed med en 33.plass. Vi har en jobb å gjøre for å komme oss opp på resultatlistene, men på vegen dit skav vi ha det knallskoy!!
0 Comments
Leave a Reply. |
Details
AuthorWrite something about yourself. No need to be fancy, just an overview. Archives
October 2021
Categories |