Endelig skal jeg også få testet den nye Hårfagretraseen i rittsammenheng. Været er helt ok, overskyet og mye vind fra Nordvest. Påmeldingen er under det vi håpet på, men det legger ingen demper på stemningen denne dagen. Sterke navn som GRanberg, Bakke, Byberg og Farestveit med flere stiller til start. Madsen fra HTK er også klar. Regner med han hadde en fin svømmetur i Aksdalsvatnet først og jeg regner med han kommer til å være med godt fremme i feltet. Ørken har allerede startet med å nedsyke seg selv ved å forberede seg på ett eller annet uhell. I startområdet er det god stemning. For min del er jeg ekstra spent denne dagen da guttungen på tolv for første gang skal sykle Hårfagre ungdom. Ut fra start er det rett i vinden og Farestveit legger seg i front og pusher hele veien ut til Frakkagjerd. God fart opp Aksdalsbrekka. Høyviken har sagt at allerede her kommer han til å slite. Jernmannen snakker seg alltid ned i forkant. Nappatjørn ryker vi raskt gjennom og vi starter på Aksdalsvatnet. Fortsatt stort felt i front. Jeg har alltid likt å ligge langt fremme I felt. Være der det skjer liksom. Ikke alltid det lureste i forhold til å disponere kreftene, men sånn blir det i dag også. Farten rundt vatnet er ikke særlig stor. Spesielt første del går sakte i medvind, men ca halvvegs går trøkket litt opp og feltet sprenges. Når Aksdalsvatnet er ferdig er vi en gruppe på 8-10 stk som kjører på mot Næringsparken og opp på “vollen” som er første litt grovere parti. Helt fremme har vi ikke sett en kjeft til Granbergen, men regner med han ligger akkurat der han skal. På “vollen” viser udyret fra Ølen seg og setter fart mot “geitahålet”. Jeg blir hengende bak flere på ht’er og bruker tid på å komme rundt og forbi. Siste kjører jeg forbi like før nedkjøringen etter “geitahålet”. Granberg har satt fart og jeg skimter han så vidt på asfalten og ser ikke noe mer til han før i mål. Hadde selvsagt ingen forhåpninger å hamle opp med han, men det hadde jo vert gøy å hengt på et lite stykke. På asfalten ved Fuglavatnet har jeg et forsprang på en litengruppe på fire som det blir umulig å holde bak. Ut i Amdalsbakken er vi en liten gruppe som ryker avgårde. Bakken er seig og jeg har ikke punsh til å dra på. Er ikke redd for å gi en liten luke her, da jeg er sikker på at jeg vil hente mye ned mot Garhaug og ut på stipartiet der. Det stemmer rimelig bra. Inn mot Aksdal får Byberg problemer med setepinnen og tar en kjapp teknisk. I «Dyrlegebakken» er vi to samlet. Byberg setter fart for å prøve å ta igjen Bakke og Larsen, jeg pingler ut og velger å kjøre safe i frykt for å gå på en smell. Føler meg ok, men prøver å tenke fornuftig. Feil valg! Byberg klarer å hente Bakke og Larsen i Veimbakken og Jeg skimter de på toppen, 40 sek foran. Det burde jeg klart å hengt med på, pulsen var ikke veldig høy og jeg skulle tatt sjansen på å følge Byberg opp Dyrlegebakken. Jeg blir syklende alene fra Stakkestad til bunn av Steinsfjellet der Madsen og Kjetland tar meg igjen, like bake de kommer også Kalland og Kverneland. Alle gode klatrere. De får en luke da jeg igjen velger å kjøre for rolig!! Dette må jeg skjerpe meg på!! Nedover mot Krokavatnet er jeg igjen sammen med gruppa. Nå er det bare å dra på. Kjetland ligger først i gruppa, Madsen kjører imponerende godt på den grove vegen ned mot Djupadalen. Jeg slipper bremser og drar på nedover. Vi tre samles i bunn ved Stemmen. Nå trenger jeg et vileskjær og klarer ikke dra på noe gjennom Vangen. Kjetland har mer å gå på og inn mot Kvalamarka klarer han å få en luke på 100 meter opp en liten kneik, Madsen slipper 50 meter bak meg igjen, det lugger både hos han og meg i den bakken. Jeg er fortsatt rimelig sikker på å hente Kjetland på Kystveien og håper på å få et oppgjør på indre kai. Ved Haraldshaugen camping skal vi opp og inn i en nesten 180 graders sving. Der hentet jeg Kjetland og hiver meg av sykkelen for å ikke tape tid, men da låser beina seg i kramper!! Pokker, der røyk det oppgjøret! Det er bare å loffe inn til mål, Einar Kjetland vant den kampen denne gang! Vel fortjent! Madsen er såpass kjørt at han ikke klarer å hente meg og vi møtes alle i mål. Krampa kan bli et lite problem i år også, men tempoet er heldigvis høyere i tiden før den kommer. I mål er det god stemning. Mye hyggelige folk i godt humør og jeg går for å skifte. Madsen slår av en kjapp prat mens han skifter. Jeg regner med det er varme klær, men nei da. Han hiver på seg joggeklær og tar en overgangsøkt. De er ikke helt gode disse triatletene!
I mål står guttungen (Leander) og tar meg i mot. Litt brydd, men tydelig fornøyd og litt stolt. Han var førstemann!! Fantastisk innsats av 12-åringen. 28km 515 høydemeter på 1 time og 16 min er virkelig bra! Samme løypa som siste halvdel for oss voksne. Jeg brukte 1 time og 3 min. Enda mer imponerende er det å se på tidene på Strava etterpå der han bruker omtrent samme tid som flere kjente navn i klubben opp Dyrlegebakken:) Nå er det bare å starte bakketrening for jeg mangler noe punsh når det blir en del helling på veien…. Hørfagrerittet 2019 er over, et fantastisk løype og i år fikk vi vist at medlemmene i CKH trør til for å få rittet på beina. Målet er at rittet skal fortsette til neste år, men da er begge organisasjonen slått sammen under CKH? Takk for turen og takk til alle som deltok, både som deltakere, hjelpemannskap og vakter!
0 Comments
Leave a Reply. |
Details
AuthorWrite something about yourself. No need to be fancy, just an overview. Archives
October 2021
Categories |