Vi takker Rune Vidar for nok en rapport.
Ønsker du å følge Team Haugaland under Trondheim - Oslo så kan det gjøres på facebookgruppen deres: En idiot på tur med Kapteinen, Kongen og mr. Cancellara Det er ca 9 mnd siden ideen om et Team Haugaland ble grunnlagt. Jostein (Kapteinen) har en drøm om å sykle Trondheim- Oslo (T-O) med en snittfart på 35km/t. For å klare dette er han avhengig av å få med seg en god gruppe mennesker som kan bidra med å nå denne drømmen. Tanken ble luftet via jungeltelegrafen. Det viste seg at det var en stor gjeng med idioter som trodde dette var mulig. En offisiell utlysning ble foretatt og resultatet ble en storma av påmeldinger og 30 plasser ble raskt fylt opp. Det var så mange idioter som ville bli med på denne galskapen at en måtte søke rittledelsen om å få tillatelse til å stille 40 mann i puljen. Dette ble godkjent og drømmen er nærmere enn noen gang. Selv er jeg en av idiotene som mener at drømmen til kapteinen er mulig. Heldigvis er jeg ikke alene! Irwing (Kongen) og Kjetil (mr. Cancellara, sykkelsportens playboy) er to andre. Disse to er også valgt som visekapteiner. Kombinasjonen av kapteinslaget er en av grunnene til at jeg er sikker på at dette er et oppnåelig mål. De tre gutta er så forskjellige at det utfyller hverandre på en helt spesiell måte! En ydmyk Kaptein som har erfaring med å få gjennomført store oppgaver. En Konge med sterke meninger som har syklet T-O mange ganger og ofret seg for laget. Ikke minst har vi en Cancellara som prøver å være som nettopp Cancellara. Kjetil er så disiplinert og rolig i rulla at selv den mest erfarne rytter ville vert misunnelig. Generalprøven ble Hovden-Kristiansand fredag og Kristiansand- Hovden lørdag. 420 km innen 25 timer. Målet var å få mil i beina 14 dager før T-O, men også få testet hvordan laget og rulla fungerer. Er vi kapable til å holde 35 km/t over så lang tid…? Vi er drøyt 20 mann og en dame. Steike for et trøkk det er i den dama! Kjersti holder nivået og vel så det og vil nok syklet fletta av mange av oss! Avgang Hovden. Første 120 km blir gjennomført med 39 km/t i snitt. Lett! Nedover. Rulla fungerer overraskende bra. Pause. Stoppen blir i enden av Byglandsfjorden. Det er varmt og vi blir overrasket med iskald Cola. Aldri har en så liten ting gledet så mye, fantastisk! Stemningen er svært høy. Vi kjenner nok alle følelsen av å være i «sonen». Å sykle med en så høy hastighet helt uanstrengt for de fleste er en meget god følelse. Latteren satt løst og den ble enda løsere da noen av oss observerte Frode (Høyviken ja) gå noe anstrengt. «Må smørra rævå eg asså». «Drit vondt». Han tar frem «rompekrem» og «kjyler» buksa full. Han går fra lettere bedrøvet til lykkerus på minutter. Det førte til at Jernmannen ble meget lettsindig og det ble, om mulig, enda triveligere i feltet resten av turen. Turen videre gikk i fortsatt i høy fart langs vatnet før kapteinstrioen ville at vi skulle legge oss i parrulle (belgisk rulle). En av grunnene var nok at vi skulle bli litt bedre kjent, men også for å kunne ha en alternativ rulle hvis konsentrasjonen ble dårlig eller at vi bare trenger en avveksling. En meget hyggelig avveksling der vi ble bedre kjente med vertfall noen flere. Vel fremme i Kristiansand var snittet 35 km/t. Akkurat på snittet vi skal ha T-O. Høydemetrene er omtrent de samme (ca 1200 på 210 km mot ca 3300 på 543 km). Vi skal under T-O etter planen være 35-36 som sykler sammen mot drøyt 20 på denne turen. Fredag kveld booket vi inn på Yess budsjett. Et rimelig hotell som hadde akkurat det vi trenger på en slik tur. Et bad og en seng. Middag på en lokal pastaresturant og en hyggelig prat for mange av oss før leggetid. Jeg delte rom med Bjørn Erik, Kjetil og Frode. Gud hjelpe oss for et spetakkel. Det er en så intern humor at det er vanskelig å beskrive. I alle fall, Kjetil knakk ene pedalen på veg ned og dette måtte selvsagt fikses på rommet, der Kjetil fikk gjennomgå for teamets dyreste sykkel som laget desidert mest støy. Til tider hørtes det ut som en skjært mopedmotor som gikk på tomgang. Natten kom og vi krøyp til køys. Ikke helt rolig akkurat. Bjørn Erik var selvsagt veldig rolig som den sindige fyren han er, men mr. Cancellara skreik og bar seg over et vondt kne før han plutselig sovnet. For å si det slik; når han sover er det som om et helt sagbruk flytter inn på rommet. Heldigvis ble det bedre utover natten. Frode derimot er kjent for å sove lite. Det ble ikke stille fra den kanten. Hver gang det var en spennende lyd utenfor var det opp av sengen og bort til vinduet. Gromlyd fra bil, skrik og skrål fra ikke helt edru personer og lyden fra buss var nok til at Høyviken hang ut vinduet. Ble nok max en time søvn om gangen for min del. Absolutt verdt det, for å omgås denne gjengen er en opplevelse i seg selv! Lørdag morgen. Selv med lite søvn er stemningen høy og jeg kjenner for min del at de neste timene kommer til å bli fantastiske! For en tur og hvilket fantastisk vær! Turen starter rolig opp den første stigningen. Jeg klarer som vanlig ikke holde kjeft og har ansvaret for å holde meg på 200 watt opp bakken slik at vi får en rolig start og alle henger på. Jeg glemmer hele skiiten og mr. Cancellara er kjapt frampå og arresterer meg. «300 watt, du må få sjekka den wattmåleren din». Jeg prater som en foss og watt er helt glemt! Skjerpings! Mener jeg klarer å holde meg resten av turen…? Terrenget flater ut og vi setter fart. Snittet stiger 30, 31,32 og 33 km/t. Det går som en drøm! Jeg opplever det slik at de aller fleste klarer dette tempoet og faktisk har en god del mer å gå på? Vi spiser i «sekken» bak og henter oss litt inn før det er frem og bidra i rulla igjen. Turen oppover snitter vi noe lavere enn ned, men det skulle også bare mangle med ca 800 høydemeter mer og 210 km i beina fra dagen før. Fremme på Hovden er de aller fleste meget happy for vel gjennoførte 420 km på drøyt et døgn. De fleste kjenner på at T-O ikke blir så ille som noen har sett for seg. Jeg og Kongen er kanskje de som gleder oss mest. Irwing vett hva han snakker om, han har gjort dette mange ganger før. Jeg derimot, er bare en idiot som ikke aner hva 543 km gjør med kroppen og syken. Jeg bare driter i det og gleder meg uansett. Vondt har jeg hatt før og jeg legge meg ikke ned før alt håp er ute! Før denne turen og også under turen ble det tatt avgjørelser der flere kaster inn handkleet av ulike grunner. Noen har ikke fått den treningen de har ønsket og ser at målet ikke er oppnåelig i år. Andre har pådratt seg skader eller sykdom. At en selv innser at nok er nok er et kvalitetstegn og det oser av respekt over en slik avgjørelse etter en lang og hard treningsvinter. Jeg må trekke frem Jostein T. og Roy Martin som tross en avgjørelse om å ikke delta, blir med som en del av støtteapparatet. Jeg er sikker på at jeg snakker for alle når jeg sier; tusen takk for det! Det vil hjelpe oss og det skaper en ekstra trygghet å ha flere folk med oss hvis noe skulle skje. Bill tar også en meget tung avgjørelse om å ikke bli med på T-O. Han prøvde til siste slutt men et trøblete kne gjør at 2019 blir hans år for den store styrkeprøven. Takk for at du tok deg tid til å bli med til Kristiansand og ikke minst stilte som sjåfør i ledebilen på veg opp til Hovden på rittdagen! Takk for turen! Vi snakkes om kort tid folkens. Da er vi en enda større gjeng som skal ut på en fantastisk tur! Jeg gleder meg!
0 Comments
Leave a Reply. |
Details
AuthorWrite something about yourself. No need to be fancy, just an overview. Archives
October 2021
Categories |