Vår stipendiat Anna Stray Rognve har sendt inn rapporter fra mange av rittene hun har deltat på til nå i år. Rittrapport NC 1(tempo) og 2(rundbane) Fiskum Norgescupåpning på Fiskum (rett utenfor Kongsberg). NC 1 og 2. Syklet en god tempo med relativt god flyt og fart. Forholdene var noe for seg selv, så det ble en god del løping underveis og litt tullete teknisk kjøring, men totalt sett et godt kjørt ritt med topp 10 i et ganske sterkt, nordisk felt. Søndagen: Rundbane. Litt for lite aggerssiv i starten og havnet litt bak allerede derfra. Syklet 2 gode runder fartsmessig, men teknisk ganske dårlig. Forstod etter ca. 3.5, av 5 runder at det flere steder lønnet seg å løpe. Da fikk jeg dreisen igjen, men slaget var tapt og jeg måtte jobbe med meg selv for å komme i mål. Rye terrengsykkelfestival/ NC 3, 4 og 5. Langsettløkka Oslo. Ny helg, nytt (etappe)ritt. Tempo fredag kveld, kortbane lørdag og rundbane søndag. NC 3- Tempo På tempoen var jeg virkelig i slaget og kjørte veldig godt teknisk og fartsmessig. Formen var god og alt helt supert helt til jeg kjørte feil i løypen. Jeg hadde studert løypekartet, men har nok på et tidspunkt misforstått eller bare sett for meg en annen vei, jeg vet ikke. Uansett, tapte litt tid der og på et ritt på 6-7 min er alt tapt tid mye tapt tid. Da mistet jeg nok noen plasseringer, uten å spekulere for mye i det. Jeg glemte feilkjøringen og kom meg i mål, men skulle helst vært foruten. NC 4- kortbane Veldig god start, lå blant topp 5-6. Seg litt bakover i feltet ila den første halvannen til to rundene, men så løsnet det mot slutten av den andre runde. Dessverre fikk jeg en punktering rett før jeg skulle ut på 3 runde og det var laaaaaangt til teknisk sone. Jeg hadde ikke ekstra hjulsett, men fikk låne ett slik at jeg fikk fullført. Jeg ble tatt igjen av alle med en runde og endte 12-13 min bak på et 25-30 min langt/(kort) ritt. Riktignok første punktering på 3. år, så det var kanskje fortjent. Tubeless gjør suses på alt utenom snakebites, som var årsaken. Til og med ødelagt felg, ikke så kult. NC 5- rundbane Til tross for litt dårlig karma/uhell hele helgen stod det ikke på motet eller motivasjon på rundbanerittet. Måtte riktignok starte bakerst grunnet sammenlagtplasseringen og det handlet dermed om å jobbe seg oppover i feltet. Jeg sa før start at her var det bare å ha det gøy og fokusere på det tekniske, samt å holde god fart, så kunne det ikke ende dårligere enn det startet. Jeg jobbet meg oppover og hadde noen gode og harde fighter underveis. Og ikke minst hadde jeg det veldig gøy. Alt i alt så var det, sett bort fra uhellene, tre gode ritt å ta med seg videre til resten av sesongen. Mot et veldig sterkt, internasjonalt (9 land) felt så bør jeg si meg fornøyd og så satser jeg på at jeg er ferdig med bomkjøringer og punkteringer for de neste 3 årene. Det neste som venter er Terrengsykkelrittet, en norgescup, NM og verdenscup i sprint i Italia. Fortsetter under bildet. Rittrapport Vårgårda
Fin helg med fint og varmt vær. Dro bort på lørdag morgen med en gjeng fra Region øst – laget og fikk en god løypegjennomkjøring i en morsom, og tidvis veldig bratt løype. På rittet fikk jeg en god start og lå på et tidspunkt blant topp 3-4, men manglet litt fart på de tekniske partiene så jeg falt av ganske fort, som vanlig. Litt kjedelig å ikke klare å henge med når jeg klarer å skaffe meg et godt utgangspunkt. Det ble 5 harde runder og 11 seriøse klatringer. Føltes som at jeg kjørte et jevnt ritt, måtte jobbe hele veien, men fikk sett at jeg fortsatt mangler litt kapasitet og teknikk til å henge meg på de beste. Det er bare til å fortsette å jobbe så klarer jeg kanskje å nærme meg litt til NM om drøyt halvannen måned. Det neste som skjer er terrengsykkelrittet 26. juni. Terrengsykkelrittet 2018 Tidlig opp en lørdags morgen for å hive seg på banen til Bøler i Oslo med høye forventinger til et morsomt sti-ritt. To runder på ca. 3 mil og 700 hm lå foran meg. Klokken 09:10 bar det ut i skogen i en høy fart på noen av Oslos beste stier i Østmarka. Jeg hang med fra start og etter ca. en halv førsterunde lå jeg på hjul til 4.plassen og fikk stadig høre at det ikke var langt foran til neste dame. Etter hvert som tiden gikk og kilometerne ble forsert, kjente jeg at det begynte å bli tomt for krutt i beina. Etter 1,5 time sa det neste stopp, ikke helt uforventet da det er så lenge jeg pleier å konkurrere i rundbanerittene. Jeg måtte etter hvert slippe dem jeg lå med og ta det litt mer med ro. Jeg hadde tross alt over 4 mil på sti igjen (av 6 mil totalt), så hvis jeg skulle ha sjans til å komme i mål (like hel), måtte tempoet settes ned. Runde 2 var hard og brutal (, men veldig morsom) og den føltes en god del lenger enn første gang jeg syklet rundt. Tiden på Garmin’en nærmet seg 4 timer og jeg hadde fortsatt et stykke igjen til mål. Jeg fant en liten optimist i meg og tenkte at det bare var å gønne på med det siste jeg hadde. Etter 4 timer og 40 min med sti passerte jeg fornøyd målstreken. Konklusjonen min ble at det hadde vært et slitsomt, men eventyrlig ritt på Oslos beste stier. Til alle stientusiaster i klubben med fulldemet sykkel vil jeg anbefale å prøve seg (med forbehold om fint vær, noe som vi hadde plenty av). NC Konnerud 9. og 10 juni bar turen til Konnerud, utenfor Drammen, for norgescup nr.6 og 7, rundbane og kortbane. Konnerud byr nok på den morsomste løypen i hele norgescupsirkuset og jeg gledet meg mest til å bare ha det gøy i kombinasjon med litt melkesyre. Løypen er ca. 4 km lang og inneholder både «stupebrett», doseringer, gap og store hopp. I fjor var det NM i samme løypen og jeg kjørte da mitt beste ritt som senior, så godfølelsen var der lenge før avreise. Midt i en eksamesperiode med 3 eksamener på 5 dager og ritt mellom, hadde jeg ikke maks overskudd. Det merket jeg godt da starten gikk, eksplosiviteten var nesten fraværende og selv om jeg gav det jeg hadde gikk det ikke fort nok til å henge med fra start. Jeg bestemte meg for å kjøre for det jeg var god for den dagen, ha det gøy og satse på at det løsnet litt etter hvert. Hver runde gikk lettere, og teknikken satt bedre og bedre. Hadde beina vært gode fra starten kunne jeg muligens kjempet litt lengre oppe på resultatlisten, men ikke denne gangen, dessverre. Kortbanen dagen etter (kort versjon av rundbane med 20-30 min konkurransetid) var noenlunde lik som rundbanen, men hang litt bedre med fra start og endte ikke like langt bak de beste jentene. Verdenscup i sprint Volterra, Italia. Jeg og pappa fløy til Pisa og kjørte en times tid sør-øst innover i landet til en liten, koselig by på toppen av en «haug»/ås i Toscana. Vi ankom på torsdagen- to dager før rittet- for å få reisen ut av beina. Torsdagen og fredagen gikk til litt lett trening, oppladning/soling. På rittdagen, lørdag, var det først lagledermøte og trening i løypen som gikk rundt omkring i denne lille, koselige byen. Løypen var 500-600 meter lang med noen tekniske trebroer, skarpe svinger og en ganske hard klatring på slutten. I prologen ble det kjørt 1 runde og 2 i finalene. Det var påmeldt 14-15 jenter og 11 startet. Prolog først og jeg gav alt jeg hadde, fra start til mål, halvannet minutt med lungespreng og melkesyre og jeg klarte, ganske overraskende for min del, å kjøre på den tredje beste tiden. Da bar det videre til semifinale. Ut fra start lå jeg som nummer 3(av 4), men på det første tekniske elementet ca. 100 meter etter start kjørte jeg forbi og lå først. Jeg ble ivrig, sannsynligvis litt for ivrig og etter et hopp og litt slalåm ned en bakke kom det en 90 graders sving som jeg hadde litt for høy fart inn i. Sykkelen forsvant under meg, men jeg var på beina igjen med en gang. Da jeg satte meg setet var det helt vridd og jeg kom meg ikke videre. Etter å ha vridd det tilbake var de andre nesten på vei ut på ny runde og jeg innså at det ble B-finale. Dermed sparte på kruttet for å prøve å komme blant topp 5. I B-finalen tryna jeg igjen/ble etter første hinder, jeg kom meg på sykkelen igjen, men uten sjanse til å ta igjen noen. Jeg trillet ganske skuffet i mål etter en god prolog. Sprint er mer min greie, kanskje ikke verdenscup helt enda, men øvelse gjør mester. Jeg er ganske revansjesugen, jeg tror jeg kan klare å komme meg til en finale dersom jeg er litt mer forsiktig og ikke overivrig. Det var uansett veldig morsomt å sykle i smale gater fulle av entusiastiske turister og ivrige italienere som heia deg i mål. Etter rittet kjørte vi til flyplassen og hentet lillesøsteren min. Deretter dro vi videre til et sykkelhotell i Massa Marittima, litt lenger sør for Volterra. Der fikk vi syklet både oppover og nedover på flytsti, spist god mat og solt oss. Det neste som står for tur er NM rundbane og sprint på Lillehammer. Der skal jeg gå all inn på sprinten, og målet er å ta medalje.
0 Comments
Først av alt! Gratulerer til Ann Åse som tok en meget sterk 2. plass!! Gratulerer også til Oscar som tok en meget lovede 9. plass i ungdomsrittet med en snittfart på opp i mot 34 km/t! Fantastisk talent som er på vei oppover herJ Vi begynner virkelig å se at Ann Åse også er en usedvanlig sterk rytter! Gull på Garborgriket og Sølv på Nordsjørittet! Sterkt!
Vi ble en gjeng som skulle nedover der vi hadde booket sengeplasser til ni. Jeg ble forhindre fra å bli med første pulje og ankom ikke Egersund før ca 23.00. Høyviken sto utenfor og var noe skeptisk og hadde akkurat sendt en etterlysning da jeg skremte vettet av han. «Det e meste svert» brølte jeg til og skremte livskiiten av han. Samtidig fikk alle andre også med seg at jeg var ankommet og gjengen var fulltallig. Som alltid ble det en god drøs mellom meg og Frode før leggetid. Mye planer ble lagt… Ikke mage ble fulgt. Vi ble enige om at å ha vekking kl 07.00. Fint å sove litt frempå da starten ikke er før 09.00. Jeg våkner kl 06.15 og må på do, legger meg nedpå igjen for å slappe av og vente på at de andre våkner. Jeg er vertfall lys våken så mer søvn ble det ikke for min del uansett. Kl 06.30 kommer første snap. Bildet er av frokosttallerkenen til Frode. Han er våken og klar som alltid. Første del av planen ble ikke fulgt der altså. Rundt frokostbordet er det god stemning. Kjetil er rimelig smånervøs for å starte i pulje 1. Det skal vise seg at det er med god grunn. Syklene ble sirlig satt opp på eget avlukke på hotellet. Eget podie for flere av de mest fremtredende glisa. Vi tar en siste sjekk av syklene før vi ruller ut på asfalten. Alle trenger en dekktrykkskontroll. Vi sykler en liten runde og finner en sykkelsjappe som er åpen. En meget hyggelig kar tar seg en runde med å sjekke alle ni syklene. Bagasjeinnlevering, stemningssjekk, oppvarming og ett lite «knepp». Jeg Kjenner at beina er klare. Endelig! «Den følelsen». Jeg drar til i første bakke, tanken er bare å friste beina litt i et kort drag. «Kjøss meg», der er selvsagt Frode på hogget og kommer opp på siden og drar på oppover. Løk som jeg er følger jeg etter. Selvsagt! Heldigvis holder jeg litt igjen, for steike det «røkket» var lenger en tenkt og alt for tidlig. Vi drar på helt til toppen. Vi er i gang! Hele gjengen sykler at og frem på kaien før vi tar en felles pissepause. Til min store fortvilelse har den siste ukens kaos på jobb gjort at oppladningen i forhold til væskeinntak ikke har vert optimal. Jeg pisser gult! Ja, ja, «skiit i». Det er forhåpentlig bare et ritt på under tre timer. De skal holde! Ingenting i forhold til det vi har trent mot denne sesongen. På tide å nærme seg startområdet. Der er puljene på plass. De to første puljene er stilt opp og vi ruller som de siste inn i startgruppene. Helt bakerst. Det ble en jobb å gjøre for å komme i posisjon før grusen. Posisjon har ingenting å si. Humøret var på topp og jeg og Høyviken startet i samme pulje. Vi har en avtale om å prøve å sykle samlet slik at vi prøver å få best mulig fart på tempostrekkene. Frode har en eventyrlig kjørestyrke på flatene, så det er om å gjøre å få han med over de kneikene som er i starten. Vi holder godt driv på det første gruspartiet og vi kommer raskt opp til de fremste. Vi velger å være litt kyniske og legger oss i 7.-8. posisjon på dette partiet. Jeg opplever det som at feltet kjører rolig selv om gruppa allerede er delt i to, men fortsatt mye for stor til «rullepartiene». «Ahhrg! Punktering….» Frode sliter. Pokker! Planen ryker. Frode slipper litt opp i håp om at guffa tetter. Jeg fortsetter og fra dette punktet er det jeg og Johannes Førre Madsen fra HTK som styrer mye av gruppa. Jeg tenker som så at her er det å prøve å sprenge feltet i de bakkene som er. Formen er god, beina er meget fine og det blir noen smårykk i noen av bakkene. Gruppa ender på ca 10 stk når vi møter asfalten etter toppen. Herfra blir det samlet felt nesten til mål. I en av motbakkene vile jeg forbi og roper «hold høyre». Ikke rare reaksjonen på de foran så jeg bruker noe jeg ikke hadde skrudd av: Ringeklokken! Synet som kom fra tre av karene var «priceless» når de hørte «ding, ding»! De trakk seg fint til høyre og det var bare å mate på og forbi. Tipper de lurte på hvilken «løk» jeg var. Samme for meg, de gutta så vi ikke noe mer til. To karer prøver å stikke før terrengpartiet. Jeg anser dette som ufornuftig bruk av krefter. Resten av feltet kommer til å hentet dette greit inn igjen på noen mil, så jeg velger å ikke følge de to. Fornuftig. Vi henter de igjen etter drøyt to mil. Endelig en riktig taktisk vurdering. Vi bikker to mil. Kan jeg så vidt skimte noe i blått, turkis og rosa…? Hvem er dette? En viss herremann som liker å se anstendig ut har måttet slippe hovedfeltet i pulje 1. Kjetil er helt på felgen. Da vi i fint driv fyker forbi, kryper han sammen og prøver å gjemme seg så godt han kan. Ikke en gang de glattbarberte leggene kan veie opp for hvordan det så ut. Vi ser ikke mer til han før i målområdet. Kjetil valgte å ta halen mellom bena og bryte. Han syklet til Bryne og tok taxi. Det ser absolutt ikke bra ut med DNF på resultatlistene. Men hva med Frode? Jeg tenkte mange ganger på hva som skjedde med han… Han slapp litt opp og klarte da ikke følge i front etter punkteringen. Han ble syklende med en gruppe inn til mål, men før den gruppa ble samlet var det en liten hindring; KYR! Opp mot terrengpartiet var det en del kyr som beitet. Frode fikk selvsagt en av disse stående midt i vegen så han måte av for å jage de vekk! Herregud da man. Det var på en ekre, det går an å sykle rundt ei ku! Tubakken er en fryktet motbakke og mange av de jeg lå i felt med gruet seg til denne. Jeg tenkte litt annerledes: «Jostein står antagelig på toppen der med en iskald Cola…?» Jaggu hadde jeg rett! På toppen står den alltid blide Torstensbø med en boks og det var bare å «kyla» nedpå! Helt perfekt og bakken kjente jeg ingenting til;) Den boksen gjorde sitt til at jeg klarte å ha kontroll på kramperykningene jeg fikk i beina! Langs Frøylandsvatnet går det i fint driv. Jeg kjenner at her har jeg fått i meg for lite veske. Det er antydninger til kramper. Det er langt fra slike kramper jeg har hatt tidligere så jeg er sikker på at dette er kramper pga væskemangel. Opp på asfalten etter vatnet luger det skikkelig. Jeg trekker meg litt bak i gruppa og reiser meg for å prøve å trø krampa ut av beina. Tømmer siste rest i flaskene og håper at det slippe. Jeg ligger bak i feltet en 3-4 km og får kontroll. Beina er på plass igjen og jeg kjenner meg klar. Legger meg i front sammen med Madsen fra HTK og et par andre. Inn i siste bakken øker jeg tempoet litt, kjenner jeg har mer å gå på men er redd krampene slår ut for fullt så tar ikke ut alt. Jeg blir ganske overrasket over at ingen følger! Ikke en gang mr. Madsen. Er da ganske alene over toppen og kjører kontrollert ned brattå og inn til mål. Litt vel kontrollert for bak kommer 3 stk i en spurt. De må ha kjørt styggfort ned asfaltsvingene. Jeg reagerer sent og må se at en av disse er fra pulje 2 og jeg vinner da ikke pulja men må ta til takke med 2. plassen i pulja. Helt ok og tross alt fornøyd med dagen. Kroppen føltes meget bra og med litt vannpåfyll kunne jeg syklet hjem også :) En liten intern stridighet var også Rasmus (CKH) og Aleksander (HTK). Rasmus kjørt bra og tok Aleksander igjen i gruppen før. Det vekket konkurranseinstinktet til Aleksander som ga på det han hadde og kjørt inn igjen neste de 5 minuttene Rasmus tok innpå han. I mål var det likevel Rasmus som fortsatt hadde nok sekunder og vant den interne kampen. Bjørn Erik startet i pulje 4 og gjorde en meget habil innsats. Han kom på 3. plass i sin pulje og var bare få sekunder bak Frode. Best i klubben ble Georg Feed med en 33.plass. Vi har en jobb å gjøre for å komme oss opp på resultatlistene, men på vegen dit skav vi ha det knallskoy!! Vi takker Rune Vidar for nok en rapport.
Ønsker du å følge Team Haugaland under Trondheim - Oslo så kan det gjøres på facebookgruppen deres: En idiot på tur med Kapteinen, Kongen og mr. Cancellara Det er ca 9 mnd siden ideen om et Team Haugaland ble grunnlagt. Jostein (Kapteinen) har en drøm om å sykle Trondheim- Oslo (T-O) med en snittfart på 35km/t. For å klare dette er han avhengig av å få med seg en god gruppe mennesker som kan bidra med å nå denne drømmen. Tanken ble luftet via jungeltelegrafen. Det viste seg at det var en stor gjeng med idioter som trodde dette var mulig. En offisiell utlysning ble foretatt og resultatet ble en storma av påmeldinger og 30 plasser ble raskt fylt opp. Det var så mange idioter som ville bli med på denne galskapen at en måtte søke rittledelsen om å få tillatelse til å stille 40 mann i puljen. Dette ble godkjent og drømmen er nærmere enn noen gang. Selv er jeg en av idiotene som mener at drømmen til kapteinen er mulig. Heldigvis er jeg ikke alene! Irwing (Kongen) og Kjetil (mr. Cancellara, sykkelsportens playboy) er to andre. Disse to er også valgt som visekapteiner. Kombinasjonen av kapteinslaget er en av grunnene til at jeg er sikker på at dette er et oppnåelig mål. De tre gutta er så forskjellige at det utfyller hverandre på en helt spesiell måte! En ydmyk Kaptein som har erfaring med å få gjennomført store oppgaver. En Konge med sterke meninger som har syklet T-O mange ganger og ofret seg for laget. Ikke minst har vi en Cancellara som prøver å være som nettopp Cancellara. Kjetil er så disiplinert og rolig i rulla at selv den mest erfarne rytter ville vert misunnelig. Generalprøven ble Hovden-Kristiansand fredag og Kristiansand- Hovden lørdag. 420 km innen 25 timer. Målet var å få mil i beina 14 dager før T-O, men også få testet hvordan laget og rulla fungerer. Er vi kapable til å holde 35 km/t over så lang tid…? Vi er drøyt 20 mann og en dame. Steike for et trøkk det er i den dama! Kjersti holder nivået og vel så det og vil nok syklet fletta av mange av oss! Avgang Hovden. Første 120 km blir gjennomført med 39 km/t i snitt. Lett! Nedover. Rulla fungerer overraskende bra. Pause. Stoppen blir i enden av Byglandsfjorden. Det er varmt og vi blir overrasket med iskald Cola. Aldri har en så liten ting gledet så mye, fantastisk! Stemningen er svært høy. Vi kjenner nok alle følelsen av å være i «sonen». Å sykle med en så høy hastighet helt uanstrengt for de fleste er en meget god følelse. Latteren satt løst og den ble enda løsere da noen av oss observerte Frode (Høyviken ja) gå noe anstrengt. «Må smørra rævå eg asså». «Drit vondt». Han tar frem «rompekrem» og «kjyler» buksa full. Han går fra lettere bedrøvet til lykkerus på minutter. Det førte til at Jernmannen ble meget lettsindig og det ble, om mulig, enda triveligere i feltet resten av turen. Turen videre gikk i fortsatt i høy fart langs vatnet før kapteinstrioen ville at vi skulle legge oss i parrulle (belgisk rulle). En av grunnene var nok at vi skulle bli litt bedre kjent, men også for å kunne ha en alternativ rulle hvis konsentrasjonen ble dårlig eller at vi bare trenger en avveksling. En meget hyggelig avveksling der vi ble bedre kjente med vertfall noen flere. Vel fremme i Kristiansand var snittet 35 km/t. Akkurat på snittet vi skal ha T-O. Høydemetrene er omtrent de samme (ca 1200 på 210 km mot ca 3300 på 543 km). Vi skal under T-O etter planen være 35-36 som sykler sammen mot drøyt 20 på denne turen. Fredag kveld booket vi inn på Yess budsjett. Et rimelig hotell som hadde akkurat det vi trenger på en slik tur. Et bad og en seng. Middag på en lokal pastaresturant og en hyggelig prat for mange av oss før leggetid. Jeg delte rom med Bjørn Erik, Kjetil og Frode. Gud hjelpe oss for et spetakkel. Det er en så intern humor at det er vanskelig å beskrive. I alle fall, Kjetil knakk ene pedalen på veg ned og dette måtte selvsagt fikses på rommet, der Kjetil fikk gjennomgå for teamets dyreste sykkel som laget desidert mest støy. Til tider hørtes det ut som en skjært mopedmotor som gikk på tomgang. Natten kom og vi krøyp til køys. Ikke helt rolig akkurat. Bjørn Erik var selvsagt veldig rolig som den sindige fyren han er, men mr. Cancellara skreik og bar seg over et vondt kne før han plutselig sovnet. For å si det slik; når han sover er det som om et helt sagbruk flytter inn på rommet. Heldigvis ble det bedre utover natten. Frode derimot er kjent for å sove lite. Det ble ikke stille fra den kanten. Hver gang det var en spennende lyd utenfor var det opp av sengen og bort til vinduet. Gromlyd fra bil, skrik og skrål fra ikke helt edru personer og lyden fra buss var nok til at Høyviken hang ut vinduet. Ble nok max en time søvn om gangen for min del. Absolutt verdt det, for å omgås denne gjengen er en opplevelse i seg selv! Lørdag morgen. Selv med lite søvn er stemningen høy og jeg kjenner for min del at de neste timene kommer til å bli fantastiske! For en tur og hvilket fantastisk vær! Turen starter rolig opp den første stigningen. Jeg klarer som vanlig ikke holde kjeft og har ansvaret for å holde meg på 200 watt opp bakken slik at vi får en rolig start og alle henger på. Jeg glemmer hele skiiten og mr. Cancellara er kjapt frampå og arresterer meg. «300 watt, du må få sjekka den wattmåleren din». Jeg prater som en foss og watt er helt glemt! Skjerpings! Mener jeg klarer å holde meg resten av turen…? Terrenget flater ut og vi setter fart. Snittet stiger 30, 31,32 og 33 km/t. Det går som en drøm! Jeg opplever det slik at de aller fleste klarer dette tempoet og faktisk har en god del mer å gå på? Vi spiser i «sekken» bak og henter oss litt inn før det er frem og bidra i rulla igjen. Turen oppover snitter vi noe lavere enn ned, men det skulle også bare mangle med ca 800 høydemeter mer og 210 km i beina fra dagen før. Fremme på Hovden er de aller fleste meget happy for vel gjennoførte 420 km på drøyt et døgn. De fleste kjenner på at T-O ikke blir så ille som noen har sett for seg. Jeg og Kongen er kanskje de som gleder oss mest. Irwing vett hva han snakker om, han har gjort dette mange ganger før. Jeg derimot, er bare en idiot som ikke aner hva 543 km gjør med kroppen og syken. Jeg bare driter i det og gleder meg uansett. Vondt har jeg hatt før og jeg legge meg ikke ned før alt håp er ute! Før denne turen og også under turen ble det tatt avgjørelser der flere kaster inn handkleet av ulike grunner. Noen har ikke fått den treningen de har ønsket og ser at målet ikke er oppnåelig i år. Andre har pådratt seg skader eller sykdom. At en selv innser at nok er nok er et kvalitetstegn og det oser av respekt over en slik avgjørelse etter en lang og hard treningsvinter. Jeg må trekke frem Jostein T. og Roy Martin som tross en avgjørelse om å ikke delta, blir med som en del av støtteapparatet. Jeg er sikker på at jeg snakker for alle når jeg sier; tusen takk for det! Det vil hjelpe oss og det skaper en ekstra trygghet å ha flere folk med oss hvis noe skulle skje. Bill tar også en meget tung avgjørelse om å ikke bli med på T-O. Han prøvde til siste slutt men et trøblete kne gjør at 2019 blir hans år for den store styrkeprøven. Takk for at du tok deg tid til å bli med til Kristiansand og ikke minst stilte som sjåfør i ledebilen på veg opp til Hovden på rittdagen! Takk for turen! Vi snakkes om kort tid folkens. Da er vi en enda større gjeng som skal ut på en fantastisk tur! Jeg gleder meg! |
Details
AuthorWrite something about yourself. No need to be fancy, just an overview. Archives
October 2021
Categories |