TEAM HAUGALAND vil i 2019 ha en fellestur til Sverige og Vätternrundan. Dette er et 300km langt turritt med ca 1420 høydemeter, dvs altså ganske flatt. Dato er 15/6-19.
TEAM Haugaland er en fellesnevner for klubbene CK Haugaland, Åkra Sykkelgruppe, Klypetussen og Stord Sykkelklubb m.fl. Vi brukte TEAM Haugaland under Styrkeprøven 2018 med stor suksess og vil derfor videreføre denne satsingen. Team Haugaland har 2 FB sider. Den ene er en medlemsside og den andre er en LIVE-FEED side. Nytt for 2019 er at vi kommer til å designe en ny drakt. Dvs at vi ikkje kommer til å bruke drakten fra Styrkeprøven. Drakten består av trøye og vindvest. Alle som skal sykle under TEAM Haugaland skal bruke korrekt antrekk. I tillegg skal det sykles med sort BIB, dvs ikkje BIB fra sykkelklubben en er medlem i. Mer info om dette kommer senere. Ny drakt blir presentert under fellesmøtet. I løpet av august/september vil vi avholde et fellesmøte for alle interesserte. Dato, sted og tid kommer vi tilbake til. Vi planlegger felles buss transport fra Haugesund, i tillegg til noen biler som drar hengere med sykler. Avreise buss er planlagt fredag morgen 14/6. Når det gjelder overnatting så er det mange muligheter i Motala. Det finnes hotell, camping, leie av egne hus, osv. Vi har sendt mail til noen hoteller og avventer svar her om det er mulig med å reservere rom. GRUPPENE Team Haugaland har meldt på 2 grupper under Vättern 2019. En 9 timers gruppe og en 7,5 timers gruppe. Disse gruppene har plass til 20-40 personer. Start går mellom 12.00 og 13.xx lørdag 15/6-19. I slutten av september får vi tilbakemelding fra Vättern vedr våre plasser og videre påmelding.
De som ønsker å sykle i 9 timers gruppen kontakter Børge for info vedr påmelding. De som vil sykle i 7t 30min gruppen kontakter Kjetil. Her vil vi sette KRAV til kapasitet for å være med. Og med kapasitet så mener vi KJØRESTYRKE. Rittet er nesten helt flatt og gruppen skal holde en høy fart over lang tid. PÅMELDING Påmeldingen får vi vite mer om i slutten av september. For å melde seg på Vättern så må en ha registrert en bruker, følg denne linken https://mypages.vatternrundan.se/
Mvh Børge Stakkestad og Kjetil Toth
0 Comments
Click here tRittrapport Dette blir min første rittrapport, blitt inspirert av Rune Vidar. Så får dere bare bære over med innholdet og evt. skrivefeil. Jotunheimen Rundt - Moren over alle sykkelritt i Norge J Dette rittet har jeg tenkt på i flere år, et ritt jeg liksom bare måtte ha på sykkel CV’n min. Helt siden jeg hørte om rittet fra mine gode sykkelvenner Sigmund og Gary fra Notodden har jeg villet syklet dette. Slet med å motivere meg til å trene i fjor, så i år måtte jeg finne meg et mål, så jeg bestemte meg for å enten sykle Jotunheimen rundt, eller så skulle jeg delta på Full IronMan :-O Påmeldinga åpnet 1. desember klokken 12.00, jeg satt klar da og klarte ”heldigvis” å få plass. I ettertid har jeg fått vite at det ble fult på bare noen timer. Det er bare 680 plasser tilgjengeling og mange som ikkje fikk plass. Dvs. altså si at det er fleire enn 680 gærninger/tullinger som ønsker å sykle 430 kilometer og ca. 5000 høydemetere i det som veldig ofte er regn, sludd og ufyselige forhold. Har lenge sagt at vi som holder på med sykling, ikkje er helt som vi bør være ;-) ”Lenge leve korttidshukommelsen” Da jeg fikk bekreftet at jeg fikk plass noen dager senere, var planen klar. Nå skulle vi få satt i gang litt systematisk trening igjen….. trodde jeg. Desember gikk altfor fort. Så kom jula, så kom trenerkurs, håndbaltreninger og kamper, styreverv og Hårfagrerittet ”litt i veien”. Ja ja, da får vi investere litt i en ny sykkelrulle, siden den jeg allerede hadde, ikke motiverte meg til å trene. Det ble ikke så veldig mye bedre med denne heller nei, men noen økter fikk jeg jo syklet. Heldigvis hadde jeg fått meldt meg på den årlige Mallorca turen med Notodden SK. Her fikk jeg pressa gjennom 100+ km på 7 dager. Jeg hadde en kjempeuke der nede, med helt utrolig gode ben, sykla frå alle både på flatene og i bakken… he he…. Trenger jo ikke å trene begynte kanskje å snike seg litt inn…(Overskuddsfenomen??) Etter hjemturen frå Mallorca 8. april, ble jeg nok en gang grepet av hverdagen og tiden fram til 30. juni gikk så altfor fort. Alle helgene jeg hadde tenkt at, NÅ skal jeg få meg en tur forsvant i et eller annet enn sykling. Så lørdagen før fikk eg meg en langtur på 255 km inn til Seljestad og hjem igjen. Det ble en lang og tung tur. Måtte ha 2 stopp for påfyll av mat og energi for å komme meg hjem. Med bare 1 uke til start begynte jeg virkelig å kjenne på en nervøsitet jeg ikkje kan huske jeg har hatt før et sykkelritt noen gang. Hvordan ville Jotunheimen Rundt gå? Herregud jeg har jo ikkje hatt mer enn 9 turer og 782 km på Raceren etter påsken før Jotunheimen, Norges hardeste landeveisritt. Dette kunne jo ikke gå bra. Men sta og stolt som jeg er.. og jeg hadde jo sagt til alle at jeg skulle sykle, så det var ikke noe alternativ å trekke seg. Værmeldingene ble bare bedre og bedre. Ja ja kunne nå få en fin tur i finværet om ikke annet.. Rittplanen: 1. Begynne forsiktig, men prøve å henge med til Fagernes. Kjøre så billig som mulig. 2. Ha første depot på Fagernes med armer, knær, lange hansker og sjokolade og cola 3. Ha mitt andre depot på Lom for å evt. Skifte bukse, trøye, cola, favoritt godterier og påfyll av sjokolade 4. Har alltid som mål og være over midten av tabellen både totalt og aldersgruppe 5. Hadde et lite håp om å komme rett under 16 timer o edit. Rittdagen: Dagen begynte med at jeg hadde tatt fri frå jobb og stod opp og pakket bilen klokken 08.30. Hele familien og jeg kom oss av gårde klokken 10.00. Stoppet og luftet hunden på Voss og fikk oss noe å spise. Kom oss til Lærdal ca. klokken 15.30. Der fikk jeg hentet startnummer, byttet start gruppe frå + 16 timer til - 16 timer. Det gjorde eg kun fordi at eg hørte at det var over 250 påmeldte i den gruppen, så da tenkte eg at eg må jo klare å følgje de siste her. Fikset så lys og startnummer på sykkelen og trøyen. Fikk handla inn masse sjokolade og godterier som jeg jo alltid gjør før og under rittene mine. Planen var å få sovet litt på rommet som familien skulle bo på mens jeg syklet natta igjennom. Det vi ikkje viste var at det var en eller annen Jorpotet Festival med masse fulle ungdommer og et rom utan ventilasjon og 30 grader. Ble ikkje så mye søvn kan du si….. Så jeg stod opp gjorde de siste forberedelsene på sykkelen, luft, barer, powerbank til GPS, verktøy, slanger og lignende. Etterpå satte jeg meg ut på trappa meSolrun og kikket på alle de andre festivaldeltagerne og syklisten som virret rundt i en komisk miks. Nervøse syklister og fulle festivaldeltagere var et morsomt syn. Selv gikk jeg vel på ramma sikkert 5-6 ganger. Som nevnt tidligere og det same sa min sambo. Ikke sett meg så nervøs før et ritt noen gang. Følte meg uggen og ikkje noe matlyst, følte eg måtte på do hele tiden. Klokken 20.45 satte jeg meg på sykkelen og trødde litt rundt omkring i gatene i Lærdal sentrum for å se om det gikk over. Plutselig var klokken 21.05 og starten skulle gå om 5 minutter. Da var det bare å stille opp, Normalt stiller jeg meg alltid helt først, men i dag valgte jeg å stille meg litt lenger bak, men ikkje for langt bak. Konkurranseinstinktet i meg ville ha meg lenger forover J 21.10 og starten var i gang. Det gikk mye fortere ut fra start enn hva jeg hadde sett for meg, hadde jo lest litt på forhånd om hva som var lurt osv.. Bånn gass frå start var ikke på den listen….. Var en del cowboyer der som syklet i full bredde av veien, noen som igjen førte til at hver gang vi møtte bil ble det mye bremsing og hoiing og nesten krasjer, etterfult av trekkspill med bånn gass. Sånn gikk de første 2 timene :-O Frank Løke (Les tidligere landslagspiller i håndball) hadde tydeligvis vært stor i kjeften igjen så han deltok i rittet kun iført boratkostyme og reinsdyrbøye på hodet. Au…tenkte eg. etter å ha ligget bak den bleike rompa hans i 10 minutter tenkte jeg at jeg måtte komme meg lenger fram. Bena kjentes helt ok ut, hadde ikkje vært så mye stigning enda. Så kom vi til første fjellovergang, Filefjell, i det vi skulle til å starte på det traff jeg 3 Stordinger frå Stord SK (Remi og 2 andre jeg ikkje kjente) Ble sittende sammen med dem å prate en stund mens vi sakte men sikkert begynte å stige oppover. Plutselig satte gruppen foran fart og jeg tenkte meg ikkje om, så jeg hang meg på. Stord gutta forsvant og dem så jeg ikke igjen. Dette var en gruppe på 50-60 mann som satte fart oppover, det gikk fortere og fortere. Hvor lenge tørr jeg dette tenkte jeg, vi hadde jo ikke syklet 100 km engang. Men jeg fant en stor og sterk Rye rytter rygg og bet meg fast. Hver gang fronten støta så tetta Rye mannen luka. Tiden gikk og vi klatret og klatert. Jøss jeg henger jo med, når kommer smellen? Dette kommer jeg til å angre på var blant tankene som gikk igjennom hodet mitt. Før jeg viste ordet av det satt jeg i tett og var første rytter på topen av Filefjellet (Da satt jeg bare og lo for meg sjølv, for en idiot jeg har vært, alle andre har jo helt sikkert spart på kreftene og jeg har brukt opp alle mine?) Frå toppen av Filefjellet er det nesten bare nedover og lett terreng til Fagernes. Underveis var det rolige deler der folk pisset og spiste. Jeg turte selvfølgelig ikke å stoppe for å pisse, da ville jeg aldri ta dem igjen. Så jeg fortsatte heller å være pissa trengt til vi kom til Fagernes matstasjon. Inn de siste km mot Fagernes var jeg ganske sliten og hang stort sett på halen. Fagernes 150 km – her var det obligatorisk 3 minutter stop for oss som var i teten (ca. 50-60 personer) Endelig skulle jeg få pisse….. Men herre min å lenge jeg stod å pissa og pissa og pissa……. Feltet begynte å bevege seg da eg var ferdig og jeg måtte ha med meg litt løse knær og armer (jakka lot jeg være å ta på, kjentes bra ut der og da) og sjokolade jeg hadde lagret på matstasjonen + at jeg måtte jo få i meg noe mat. Maten spiste jeg fra setet på sykkelen, men da var hele feltet mitt reist og jeg ble sittende der alene. Kjente at pausen hadde gjort godt, bena var klare igjen, så jeg bestemte meg for å bare sette fart og la det stå til. Frå Fagernes stiger det jevnt og trutt oppover mot Beitostølen, klarte å holde grei fart, tok igjen en del syklister, men det var stort sett syklister som hadde begynt klokken 18.00 og hadde et helt annet tempo enn hva jeg hadde, så lite hjelp å få underveis her. På Beitostølen fikk jeg meg et glass cola og 1 skive med spekemat, samt 2 never med spekepølser før det bar videre. På veien opp mot toppen av Valdresflya der en kunne se at lyset begynte å komme i horisonten fikk jeg selvfølgelig en sigepunktering. Skifte slange med blåfrosne fingre er jo alltid en høydare. Klarte selvfølgelig å blåse bort første gasspatron, heldigvis har jeg som regel alltid med meg 2, så fikk ordnet det. Heldig vis var det mange som hadde følgebiler med seg her oppe, så jeg snek meg til å spørre om jeg kunne få låne en pumpe. Dem pumpa det opp og ga meg samtidig en boks med noe energidrikk (Herregud å god den var der og da, føltes som om kroppen bare skjøt fart igjen og jeg var i gang igjen.) Tidligere på dagen hadde dem justert værmeldingen og sa at temperaturen skulle stige fra 2 grader til 4 grader på natta over Valdresflya. DET VAR FEIL!!! Temperaturen falt ned i minus 5-6 grader. Det ble så kaldt at jeg ikke lenger kjente fingrene mine, men her var det bare å holde i gang for å holde varmen. Når jeg endelig kom til neste matstasjon, Randsverk på andre siden av Valdresflya, var jeg så bånnfrossen at det var så vidt jeg kom av sykkelen utan å ramle. Orket ikke spise, men løp inn på toalettet som var der. Der inne var det sikkert 30 mann som stod tett i tett og hadde håndfønerene på konstant for å få varmen i rommet. Jeg ble stående der i ca. 20 minutter før jeg fant ut at jeg må bare komme meg videre. Fingerene var blitt bedre, men de første meteren på sykkelen rista jeg så fælt at jeg trodde jeg skulle kjøre av veien. ”Heldigvis” ble det noen flere stigninger med en gang så en fikk fort opp varmen og bena begynte å fungere igjen. Var det en ting jeg vite at jeg måtte passe på på denne turen, så var det å spise og drikke nok for ellers ville jeg gå på en smell. Trodde jeg var blitt flinkere, men……. Kjente at jeg ble trøttere og trøttere mellom klokken 05.00 – 06.30 i et øyeblikk sovnet jeg og rykka til i styret. :-O Det er ulempen med å sykle så lenge alene, en begynner å kjede seg litt og blir ukonsentrert. Etter denne vekkeren tvangsforet jeg meg selv med flere sjokolader og kom meg til slutt til matstasjonen i Lom. Her hadde dem lagt matstasjonen et godt stykke unna traseen, så det ble en god omvei for oss som valgte å stoppe her. På Lom hadde jeg planlagt min andre stop. Så her fikk jeg bunkret opp med godterier (sure padder og lakris), drakk en boks cola, gikk inn og fikk en skål med kjøttsuppe.
Da var det Sognefjellet som stod for tur, den bratteste og høyeste fjellovergeangen på turen. Den som alle snakker om at er den verste. Bena kjentes fortsatt bra ut, så jeg satte av gårde igen, fortsatt alene. Dem eg tok igjen dro jeg bare rett forbi. Det ble brattere og brattere, men klarte å holde en fin rytme oppover. Utsikten og terrenget her er det som var høydepunktet for meg på turen, det gav meg også energi. Sola begynte å varme og temperaturen steg. Vel oppe ventet de berømte vafflene – Mmmmmm det var godt, tok meg samtid tid til en 3. og siste pissepause før det bar videre. Herfra og ned til Sognefjorden. Utforkjøringa (10 km) var helt sinnsyk, men jeg klarte å disiplinere meg til å kjøre noen lunde fornuftig. Veibanen var full av telehiv og sprekker så det ristet og slo i sykkelen hele tiden. I tillegg trakk dem fra 15 minutter på utforkjøringa for at dem ikkje ville ha noen villmanns kjøring ned Sognefjellet (VELDIG LURT). I bunnen av bakken stoppet jeg og tok av meg de løse knærne og satte av gårde. Tok igjen 2 gutter som så ut til å kjøre bra, jeg hang meg på og vi bytta på å dra, men etter min 2. føring sa dem ”Bare kjør du” J Så da økte jeg farten igjen og kruset ut Songefjorden i ca, 35 km/t i snitt i ca, 40 km. Her må jeg innrømme at jeg satt og lo for meg selv og tenkte på at dette skal ikke gå an, så lite jeg har vært på sykkelen i våres. Begynte å synge og nynne litt for meg selv og begynte å fantasere litt om hvilken tid jeg faktisk kunne klare å få. Så var det det med å ta gledene på forskudd. Jeg hadde studert løypeprofilen på forhånd og så at det var en ”kneik” til mot slutten, så jeg forberedte meg på den. Kneika kom, og den var jo ingenting tenkte jeg og fortsatte å holde farten oppe. Det jeg ikke viste var at kneika som stod i profilen kom NÅ!, den første var bare en ”hump” i veien. Det var en skikkelig smell i trynet. Bakken tok jo aldri slutt, begynte å få litt negative tanker når jeg så at snittfarten min sank fra 31,1 km/t til rett under 30. Dette var den mentalt tyngste bakken i hele rittet. På toppen ble jeg tatt igjen av 2 andre, så jeg hang meg på dem de siste 12 km ned og inn til mål i Sogndal. Når jeg endelig kom til mål i Sogndal i strålende sol og herlig temperatur, fikk servert klem fra hele familien inkludert hunden min og attpåtil fikk min boks med cola og hamburger kunne jeg kjenne at jeg var skikkelig sliten, men samtidig utrolig stolt over hva jeg hadde gjort. Dette hadde jeg aldri i min villeste fantasi trodd at jeg skulle klare så ”lett”. Hadde innerst inne et lite mål om å klare det på under 16 timer. Det mente jeg skulle være greit med normale forberedelser, men egentlig ikke med min. Sa jo litt på fleip før jeg reiste oppover at jeg håper litt at jeg ”får en på tryne” sånn at jeg ser at jeg må skjerpe meg med treningen. Men nå ender jeg vel opp med å si at trening er overvurdert J Jeg kan uansett krysse av dette på sykkel CV’n min. Velkommen etter mine sykkelvenner i CKH og NSK. Fakta: Offisiell tid 15:13 Garmin/Strava (14:24) Snittfart på 29,8 km/t Plassering: 39. plass i alderen 40-49 og 74. plass Over All. Hilsen Dieselmotoren frå Kopervik Vår stipendiat Anna Stray Rognve har sendt inn rapporter fra mange av rittene hun har deltat på til nå i år. Rittrapport NC 1(tempo) og 2(rundbane) Fiskum Norgescupåpning på Fiskum (rett utenfor Kongsberg). NC 1 og 2. Syklet en god tempo med relativt god flyt og fart. Forholdene var noe for seg selv, så det ble en god del løping underveis og litt tullete teknisk kjøring, men totalt sett et godt kjørt ritt med topp 10 i et ganske sterkt, nordisk felt. Søndagen: Rundbane. Litt for lite aggerssiv i starten og havnet litt bak allerede derfra. Syklet 2 gode runder fartsmessig, men teknisk ganske dårlig. Forstod etter ca. 3.5, av 5 runder at det flere steder lønnet seg å løpe. Da fikk jeg dreisen igjen, men slaget var tapt og jeg måtte jobbe med meg selv for å komme i mål. Rye terrengsykkelfestival/ NC 3, 4 og 5. Langsettløkka Oslo. Ny helg, nytt (etappe)ritt. Tempo fredag kveld, kortbane lørdag og rundbane søndag. NC 3- Tempo På tempoen var jeg virkelig i slaget og kjørte veldig godt teknisk og fartsmessig. Formen var god og alt helt supert helt til jeg kjørte feil i løypen. Jeg hadde studert løypekartet, men har nok på et tidspunkt misforstått eller bare sett for meg en annen vei, jeg vet ikke. Uansett, tapte litt tid der og på et ritt på 6-7 min er alt tapt tid mye tapt tid. Da mistet jeg nok noen plasseringer, uten å spekulere for mye i det. Jeg glemte feilkjøringen og kom meg i mål, men skulle helst vært foruten. NC 4- kortbane Veldig god start, lå blant topp 5-6. Seg litt bakover i feltet ila den første halvannen til to rundene, men så løsnet det mot slutten av den andre runde. Dessverre fikk jeg en punktering rett før jeg skulle ut på 3 runde og det var laaaaaangt til teknisk sone. Jeg hadde ikke ekstra hjulsett, men fikk låne ett slik at jeg fikk fullført. Jeg ble tatt igjen av alle med en runde og endte 12-13 min bak på et 25-30 min langt/(kort) ritt. Riktignok første punktering på 3. år, så det var kanskje fortjent. Tubeless gjør suses på alt utenom snakebites, som var årsaken. Til og med ødelagt felg, ikke så kult. NC 5- rundbane Til tross for litt dårlig karma/uhell hele helgen stod det ikke på motet eller motivasjon på rundbanerittet. Måtte riktignok starte bakerst grunnet sammenlagtplasseringen og det handlet dermed om å jobbe seg oppover i feltet. Jeg sa før start at her var det bare å ha det gøy og fokusere på det tekniske, samt å holde god fart, så kunne det ikke ende dårligere enn det startet. Jeg jobbet meg oppover og hadde noen gode og harde fighter underveis. Og ikke minst hadde jeg det veldig gøy. Alt i alt så var det, sett bort fra uhellene, tre gode ritt å ta med seg videre til resten av sesongen. Mot et veldig sterkt, internasjonalt (9 land) felt så bør jeg si meg fornøyd og så satser jeg på at jeg er ferdig med bomkjøringer og punkteringer for de neste 3 årene. Det neste som venter er Terrengsykkelrittet, en norgescup, NM og verdenscup i sprint i Italia. Fortsetter under bildet. Rittrapport Vårgårda
Fin helg med fint og varmt vær. Dro bort på lørdag morgen med en gjeng fra Region øst – laget og fikk en god løypegjennomkjøring i en morsom, og tidvis veldig bratt løype. På rittet fikk jeg en god start og lå på et tidspunkt blant topp 3-4, men manglet litt fart på de tekniske partiene så jeg falt av ganske fort, som vanlig. Litt kjedelig å ikke klare å henge med når jeg klarer å skaffe meg et godt utgangspunkt. Det ble 5 harde runder og 11 seriøse klatringer. Føltes som at jeg kjørte et jevnt ritt, måtte jobbe hele veien, men fikk sett at jeg fortsatt mangler litt kapasitet og teknikk til å henge meg på de beste. Det er bare til å fortsette å jobbe så klarer jeg kanskje å nærme meg litt til NM om drøyt halvannen måned. Det neste som skjer er terrengsykkelrittet 26. juni. Terrengsykkelrittet 2018 Tidlig opp en lørdags morgen for å hive seg på banen til Bøler i Oslo med høye forventinger til et morsomt sti-ritt. To runder på ca. 3 mil og 700 hm lå foran meg. Klokken 09:10 bar det ut i skogen i en høy fart på noen av Oslos beste stier i Østmarka. Jeg hang med fra start og etter ca. en halv førsterunde lå jeg på hjul til 4.plassen og fikk stadig høre at det ikke var langt foran til neste dame. Etter hvert som tiden gikk og kilometerne ble forsert, kjente jeg at det begynte å bli tomt for krutt i beina. Etter 1,5 time sa det neste stopp, ikke helt uforventet da det er så lenge jeg pleier å konkurrere i rundbanerittene. Jeg måtte etter hvert slippe dem jeg lå med og ta det litt mer med ro. Jeg hadde tross alt over 4 mil på sti igjen (av 6 mil totalt), så hvis jeg skulle ha sjans til å komme i mål (like hel), måtte tempoet settes ned. Runde 2 var hard og brutal (, men veldig morsom) og den føltes en god del lenger enn første gang jeg syklet rundt. Tiden på Garmin’en nærmet seg 4 timer og jeg hadde fortsatt et stykke igjen til mål. Jeg fant en liten optimist i meg og tenkte at det bare var å gønne på med det siste jeg hadde. Etter 4 timer og 40 min med sti passerte jeg fornøyd målstreken. Konklusjonen min ble at det hadde vært et slitsomt, men eventyrlig ritt på Oslos beste stier. Til alle stientusiaster i klubben med fulldemet sykkel vil jeg anbefale å prøve seg (med forbehold om fint vær, noe som vi hadde plenty av). NC Konnerud 9. og 10 juni bar turen til Konnerud, utenfor Drammen, for norgescup nr.6 og 7, rundbane og kortbane. Konnerud byr nok på den morsomste løypen i hele norgescupsirkuset og jeg gledet meg mest til å bare ha det gøy i kombinasjon med litt melkesyre. Løypen er ca. 4 km lang og inneholder både «stupebrett», doseringer, gap og store hopp. I fjor var det NM i samme løypen og jeg kjørte da mitt beste ritt som senior, så godfølelsen var der lenge før avreise. Midt i en eksamesperiode med 3 eksamener på 5 dager og ritt mellom, hadde jeg ikke maks overskudd. Det merket jeg godt da starten gikk, eksplosiviteten var nesten fraværende og selv om jeg gav det jeg hadde gikk det ikke fort nok til å henge med fra start. Jeg bestemte meg for å kjøre for det jeg var god for den dagen, ha det gøy og satse på at det løsnet litt etter hvert. Hver runde gikk lettere, og teknikken satt bedre og bedre. Hadde beina vært gode fra starten kunne jeg muligens kjempet litt lengre oppe på resultatlisten, men ikke denne gangen, dessverre. Kortbanen dagen etter (kort versjon av rundbane med 20-30 min konkurransetid) var noenlunde lik som rundbanen, men hang litt bedre med fra start og endte ikke like langt bak de beste jentene. Verdenscup i sprint Volterra, Italia. Jeg og pappa fløy til Pisa og kjørte en times tid sør-øst innover i landet til en liten, koselig by på toppen av en «haug»/ås i Toscana. Vi ankom på torsdagen- to dager før rittet- for å få reisen ut av beina. Torsdagen og fredagen gikk til litt lett trening, oppladning/soling. På rittdagen, lørdag, var det først lagledermøte og trening i løypen som gikk rundt omkring i denne lille, koselige byen. Løypen var 500-600 meter lang med noen tekniske trebroer, skarpe svinger og en ganske hard klatring på slutten. I prologen ble det kjørt 1 runde og 2 i finalene. Det var påmeldt 14-15 jenter og 11 startet. Prolog først og jeg gav alt jeg hadde, fra start til mål, halvannet minutt med lungespreng og melkesyre og jeg klarte, ganske overraskende for min del, å kjøre på den tredje beste tiden. Da bar det videre til semifinale. Ut fra start lå jeg som nummer 3(av 4), men på det første tekniske elementet ca. 100 meter etter start kjørte jeg forbi og lå først. Jeg ble ivrig, sannsynligvis litt for ivrig og etter et hopp og litt slalåm ned en bakke kom det en 90 graders sving som jeg hadde litt for høy fart inn i. Sykkelen forsvant under meg, men jeg var på beina igjen med en gang. Da jeg satte meg setet var det helt vridd og jeg kom meg ikke videre. Etter å ha vridd det tilbake var de andre nesten på vei ut på ny runde og jeg innså at det ble B-finale. Dermed sparte på kruttet for å prøve å komme blant topp 5. I B-finalen tryna jeg igjen/ble etter første hinder, jeg kom meg på sykkelen igjen, men uten sjanse til å ta igjen noen. Jeg trillet ganske skuffet i mål etter en god prolog. Sprint er mer min greie, kanskje ikke verdenscup helt enda, men øvelse gjør mester. Jeg er ganske revansjesugen, jeg tror jeg kan klare å komme meg til en finale dersom jeg er litt mer forsiktig og ikke overivrig. Det var uansett veldig morsomt å sykle i smale gater fulle av entusiastiske turister og ivrige italienere som heia deg i mål. Etter rittet kjørte vi til flyplassen og hentet lillesøsteren min. Deretter dro vi videre til et sykkelhotell i Massa Marittima, litt lenger sør for Volterra. Der fikk vi syklet både oppover og nedover på flytsti, spist god mat og solt oss. Det neste som står for tur er NM rundbane og sprint på Lillehammer. Der skal jeg gå all inn på sprinten, og målet er å ta medalje. Først av alt! Gratulerer til Ann Åse som tok en meget sterk 2. plass!! Gratulerer også til Oscar som tok en meget lovede 9. plass i ungdomsrittet med en snittfart på opp i mot 34 km/t! Fantastisk talent som er på vei oppover herJ Vi begynner virkelig å se at Ann Åse også er en usedvanlig sterk rytter! Gull på Garborgriket og Sølv på Nordsjørittet! Sterkt!
Vi ble en gjeng som skulle nedover der vi hadde booket sengeplasser til ni. Jeg ble forhindre fra å bli med første pulje og ankom ikke Egersund før ca 23.00. Høyviken sto utenfor og var noe skeptisk og hadde akkurat sendt en etterlysning da jeg skremte vettet av han. «Det e meste svert» brølte jeg til og skremte livskiiten av han. Samtidig fikk alle andre også med seg at jeg var ankommet og gjengen var fulltallig. Som alltid ble det en god drøs mellom meg og Frode før leggetid. Mye planer ble lagt… Ikke mage ble fulgt. Vi ble enige om at å ha vekking kl 07.00. Fint å sove litt frempå da starten ikke er før 09.00. Jeg våkner kl 06.15 og må på do, legger meg nedpå igjen for å slappe av og vente på at de andre våkner. Jeg er vertfall lys våken så mer søvn ble det ikke for min del uansett. Kl 06.30 kommer første snap. Bildet er av frokosttallerkenen til Frode. Han er våken og klar som alltid. Første del av planen ble ikke fulgt der altså. Rundt frokostbordet er det god stemning. Kjetil er rimelig smånervøs for å starte i pulje 1. Det skal vise seg at det er med god grunn. Syklene ble sirlig satt opp på eget avlukke på hotellet. Eget podie for flere av de mest fremtredende glisa. Vi tar en siste sjekk av syklene før vi ruller ut på asfalten. Alle trenger en dekktrykkskontroll. Vi sykler en liten runde og finner en sykkelsjappe som er åpen. En meget hyggelig kar tar seg en runde med å sjekke alle ni syklene. Bagasjeinnlevering, stemningssjekk, oppvarming og ett lite «knepp». Jeg Kjenner at beina er klare. Endelig! «Den følelsen». Jeg drar til i første bakke, tanken er bare å friste beina litt i et kort drag. «Kjøss meg», der er selvsagt Frode på hogget og kommer opp på siden og drar på oppover. Løk som jeg er følger jeg etter. Selvsagt! Heldigvis holder jeg litt igjen, for steike det «røkket» var lenger en tenkt og alt for tidlig. Vi drar på helt til toppen. Vi er i gang! Hele gjengen sykler at og frem på kaien før vi tar en felles pissepause. Til min store fortvilelse har den siste ukens kaos på jobb gjort at oppladningen i forhold til væskeinntak ikke har vert optimal. Jeg pisser gult! Ja, ja, «skiit i». Det er forhåpentlig bare et ritt på under tre timer. De skal holde! Ingenting i forhold til det vi har trent mot denne sesongen. På tide å nærme seg startområdet. Der er puljene på plass. De to første puljene er stilt opp og vi ruller som de siste inn i startgruppene. Helt bakerst. Det ble en jobb å gjøre for å komme i posisjon før grusen. Posisjon har ingenting å si. Humøret var på topp og jeg og Høyviken startet i samme pulje. Vi har en avtale om å prøve å sykle samlet slik at vi prøver å få best mulig fart på tempostrekkene. Frode har en eventyrlig kjørestyrke på flatene, så det er om å gjøre å få han med over de kneikene som er i starten. Vi holder godt driv på det første gruspartiet og vi kommer raskt opp til de fremste. Vi velger å være litt kyniske og legger oss i 7.-8. posisjon på dette partiet. Jeg opplever det som at feltet kjører rolig selv om gruppa allerede er delt i to, men fortsatt mye for stor til «rullepartiene». «Ahhrg! Punktering….» Frode sliter. Pokker! Planen ryker. Frode slipper litt opp i håp om at guffa tetter. Jeg fortsetter og fra dette punktet er det jeg og Johannes Førre Madsen fra HTK som styrer mye av gruppa. Jeg tenker som så at her er det å prøve å sprenge feltet i de bakkene som er. Formen er god, beina er meget fine og det blir noen smårykk i noen av bakkene. Gruppa ender på ca 10 stk når vi møter asfalten etter toppen. Herfra blir det samlet felt nesten til mål. I en av motbakkene vile jeg forbi og roper «hold høyre». Ikke rare reaksjonen på de foran så jeg bruker noe jeg ikke hadde skrudd av: Ringeklokken! Synet som kom fra tre av karene var «priceless» når de hørte «ding, ding»! De trakk seg fint til høyre og det var bare å mate på og forbi. Tipper de lurte på hvilken «løk» jeg var. Samme for meg, de gutta så vi ikke noe mer til. To karer prøver å stikke før terrengpartiet. Jeg anser dette som ufornuftig bruk av krefter. Resten av feltet kommer til å hentet dette greit inn igjen på noen mil, så jeg velger å ikke følge de to. Fornuftig. Vi henter de igjen etter drøyt to mil. Endelig en riktig taktisk vurdering. Vi bikker to mil. Kan jeg så vidt skimte noe i blått, turkis og rosa…? Hvem er dette? En viss herremann som liker å se anstendig ut har måttet slippe hovedfeltet i pulje 1. Kjetil er helt på felgen. Da vi i fint driv fyker forbi, kryper han sammen og prøver å gjemme seg så godt han kan. Ikke en gang de glattbarberte leggene kan veie opp for hvordan det så ut. Vi ser ikke mer til han før i målområdet. Kjetil valgte å ta halen mellom bena og bryte. Han syklet til Bryne og tok taxi. Det ser absolutt ikke bra ut med DNF på resultatlistene. Men hva med Frode? Jeg tenkte mange ganger på hva som skjedde med han… Han slapp litt opp og klarte da ikke følge i front etter punkteringen. Han ble syklende med en gruppe inn til mål, men før den gruppa ble samlet var det en liten hindring; KYR! Opp mot terrengpartiet var det en del kyr som beitet. Frode fikk selvsagt en av disse stående midt i vegen så han måte av for å jage de vekk! Herregud da man. Det var på en ekre, det går an å sykle rundt ei ku! Tubakken er en fryktet motbakke og mange av de jeg lå i felt med gruet seg til denne. Jeg tenkte litt annerledes: «Jostein står antagelig på toppen der med en iskald Cola…?» Jaggu hadde jeg rett! På toppen står den alltid blide Torstensbø med en boks og det var bare å «kyla» nedpå! Helt perfekt og bakken kjente jeg ingenting til;) Den boksen gjorde sitt til at jeg klarte å ha kontroll på kramperykningene jeg fikk i beina! Langs Frøylandsvatnet går det i fint driv. Jeg kjenner at her har jeg fått i meg for lite veske. Det er antydninger til kramper. Det er langt fra slike kramper jeg har hatt tidligere så jeg er sikker på at dette er kramper pga væskemangel. Opp på asfalten etter vatnet luger det skikkelig. Jeg trekker meg litt bak i gruppa og reiser meg for å prøve å trø krampa ut av beina. Tømmer siste rest i flaskene og håper at det slippe. Jeg ligger bak i feltet en 3-4 km og får kontroll. Beina er på plass igjen og jeg kjenner meg klar. Legger meg i front sammen med Madsen fra HTK og et par andre. Inn i siste bakken øker jeg tempoet litt, kjenner jeg har mer å gå på men er redd krampene slår ut for fullt så tar ikke ut alt. Jeg blir ganske overrasket over at ingen følger! Ikke en gang mr. Madsen. Er da ganske alene over toppen og kjører kontrollert ned brattå og inn til mål. Litt vel kontrollert for bak kommer 3 stk i en spurt. De må ha kjørt styggfort ned asfaltsvingene. Jeg reagerer sent og må se at en av disse er fra pulje 2 og jeg vinner da ikke pulja men må ta til takke med 2. plassen i pulja. Helt ok og tross alt fornøyd med dagen. Kroppen føltes meget bra og med litt vannpåfyll kunne jeg syklet hjem også :) En liten intern stridighet var også Rasmus (CKH) og Aleksander (HTK). Rasmus kjørt bra og tok Aleksander igjen i gruppen før. Det vekket konkurranseinstinktet til Aleksander som ga på det han hadde og kjørt inn igjen neste de 5 minuttene Rasmus tok innpå han. I mål var det likevel Rasmus som fortsatt hadde nok sekunder og vant den interne kampen. Bjørn Erik startet i pulje 4 og gjorde en meget habil innsats. Han kom på 3. plass i sin pulje og var bare få sekunder bak Frode. Best i klubben ble Georg Feed med en 33.plass. Vi har en jobb å gjøre for å komme oss opp på resultatlistene, men på vegen dit skav vi ha det knallskoy!! Vi takker Rune Vidar for nok en rapport.
Ønsker du å følge Team Haugaland under Trondheim - Oslo så kan det gjøres på facebookgruppen deres: En idiot på tur med Kapteinen, Kongen og mr. Cancellara Det er ca 9 mnd siden ideen om et Team Haugaland ble grunnlagt. Jostein (Kapteinen) har en drøm om å sykle Trondheim- Oslo (T-O) med en snittfart på 35km/t. For å klare dette er han avhengig av å få med seg en god gruppe mennesker som kan bidra med å nå denne drømmen. Tanken ble luftet via jungeltelegrafen. Det viste seg at det var en stor gjeng med idioter som trodde dette var mulig. En offisiell utlysning ble foretatt og resultatet ble en storma av påmeldinger og 30 plasser ble raskt fylt opp. Det var så mange idioter som ville bli med på denne galskapen at en måtte søke rittledelsen om å få tillatelse til å stille 40 mann i puljen. Dette ble godkjent og drømmen er nærmere enn noen gang. Selv er jeg en av idiotene som mener at drømmen til kapteinen er mulig. Heldigvis er jeg ikke alene! Irwing (Kongen) og Kjetil (mr. Cancellara, sykkelsportens playboy) er to andre. Disse to er også valgt som visekapteiner. Kombinasjonen av kapteinslaget er en av grunnene til at jeg er sikker på at dette er et oppnåelig mål. De tre gutta er så forskjellige at det utfyller hverandre på en helt spesiell måte! En ydmyk Kaptein som har erfaring med å få gjennomført store oppgaver. En Konge med sterke meninger som har syklet T-O mange ganger og ofret seg for laget. Ikke minst har vi en Cancellara som prøver å være som nettopp Cancellara. Kjetil er så disiplinert og rolig i rulla at selv den mest erfarne rytter ville vert misunnelig. Generalprøven ble Hovden-Kristiansand fredag og Kristiansand- Hovden lørdag. 420 km innen 25 timer. Målet var å få mil i beina 14 dager før T-O, men også få testet hvordan laget og rulla fungerer. Er vi kapable til å holde 35 km/t over så lang tid…? Vi er drøyt 20 mann og en dame. Steike for et trøkk det er i den dama! Kjersti holder nivået og vel så det og vil nok syklet fletta av mange av oss! Avgang Hovden. Første 120 km blir gjennomført med 39 km/t i snitt. Lett! Nedover. Rulla fungerer overraskende bra. Pause. Stoppen blir i enden av Byglandsfjorden. Det er varmt og vi blir overrasket med iskald Cola. Aldri har en så liten ting gledet så mye, fantastisk! Stemningen er svært høy. Vi kjenner nok alle følelsen av å være i «sonen». Å sykle med en så høy hastighet helt uanstrengt for de fleste er en meget god følelse. Latteren satt løst og den ble enda løsere da noen av oss observerte Frode (Høyviken ja) gå noe anstrengt. «Må smørra rævå eg asså». «Drit vondt». Han tar frem «rompekrem» og «kjyler» buksa full. Han går fra lettere bedrøvet til lykkerus på minutter. Det førte til at Jernmannen ble meget lettsindig og det ble, om mulig, enda triveligere i feltet resten av turen. Turen videre gikk i fortsatt i høy fart langs vatnet før kapteinstrioen ville at vi skulle legge oss i parrulle (belgisk rulle). En av grunnene var nok at vi skulle bli litt bedre kjent, men også for å kunne ha en alternativ rulle hvis konsentrasjonen ble dårlig eller at vi bare trenger en avveksling. En meget hyggelig avveksling der vi ble bedre kjente med vertfall noen flere. Vel fremme i Kristiansand var snittet 35 km/t. Akkurat på snittet vi skal ha T-O. Høydemetrene er omtrent de samme (ca 1200 på 210 km mot ca 3300 på 543 km). Vi skal under T-O etter planen være 35-36 som sykler sammen mot drøyt 20 på denne turen. Fredag kveld booket vi inn på Yess budsjett. Et rimelig hotell som hadde akkurat det vi trenger på en slik tur. Et bad og en seng. Middag på en lokal pastaresturant og en hyggelig prat for mange av oss før leggetid. Jeg delte rom med Bjørn Erik, Kjetil og Frode. Gud hjelpe oss for et spetakkel. Det er en så intern humor at det er vanskelig å beskrive. I alle fall, Kjetil knakk ene pedalen på veg ned og dette måtte selvsagt fikses på rommet, der Kjetil fikk gjennomgå for teamets dyreste sykkel som laget desidert mest støy. Til tider hørtes det ut som en skjært mopedmotor som gikk på tomgang. Natten kom og vi krøyp til køys. Ikke helt rolig akkurat. Bjørn Erik var selvsagt veldig rolig som den sindige fyren han er, men mr. Cancellara skreik og bar seg over et vondt kne før han plutselig sovnet. For å si det slik; når han sover er det som om et helt sagbruk flytter inn på rommet. Heldigvis ble det bedre utover natten. Frode derimot er kjent for å sove lite. Det ble ikke stille fra den kanten. Hver gang det var en spennende lyd utenfor var det opp av sengen og bort til vinduet. Gromlyd fra bil, skrik og skrål fra ikke helt edru personer og lyden fra buss var nok til at Høyviken hang ut vinduet. Ble nok max en time søvn om gangen for min del. Absolutt verdt det, for å omgås denne gjengen er en opplevelse i seg selv! Lørdag morgen. Selv med lite søvn er stemningen høy og jeg kjenner for min del at de neste timene kommer til å bli fantastiske! For en tur og hvilket fantastisk vær! Turen starter rolig opp den første stigningen. Jeg klarer som vanlig ikke holde kjeft og har ansvaret for å holde meg på 200 watt opp bakken slik at vi får en rolig start og alle henger på. Jeg glemmer hele skiiten og mr. Cancellara er kjapt frampå og arresterer meg. «300 watt, du må få sjekka den wattmåleren din». Jeg prater som en foss og watt er helt glemt! Skjerpings! Mener jeg klarer å holde meg resten av turen…? Terrenget flater ut og vi setter fart. Snittet stiger 30, 31,32 og 33 km/t. Det går som en drøm! Jeg opplever det slik at de aller fleste klarer dette tempoet og faktisk har en god del mer å gå på? Vi spiser i «sekken» bak og henter oss litt inn før det er frem og bidra i rulla igjen. Turen oppover snitter vi noe lavere enn ned, men det skulle også bare mangle med ca 800 høydemeter mer og 210 km i beina fra dagen før. Fremme på Hovden er de aller fleste meget happy for vel gjennoførte 420 km på drøyt et døgn. De fleste kjenner på at T-O ikke blir så ille som noen har sett for seg. Jeg og Kongen er kanskje de som gleder oss mest. Irwing vett hva han snakker om, han har gjort dette mange ganger før. Jeg derimot, er bare en idiot som ikke aner hva 543 km gjør med kroppen og syken. Jeg bare driter i det og gleder meg uansett. Vondt har jeg hatt før og jeg legge meg ikke ned før alt håp er ute! Før denne turen og også under turen ble det tatt avgjørelser der flere kaster inn handkleet av ulike grunner. Noen har ikke fått den treningen de har ønsket og ser at målet ikke er oppnåelig i år. Andre har pådratt seg skader eller sykdom. At en selv innser at nok er nok er et kvalitetstegn og det oser av respekt over en slik avgjørelse etter en lang og hard treningsvinter. Jeg må trekke frem Jostein T. og Roy Martin som tross en avgjørelse om å ikke delta, blir med som en del av støtteapparatet. Jeg er sikker på at jeg snakker for alle når jeg sier; tusen takk for det! Det vil hjelpe oss og det skaper en ekstra trygghet å ha flere folk med oss hvis noe skulle skje. Bill tar også en meget tung avgjørelse om å ikke bli med på T-O. Han prøvde til siste slutt men et trøblete kne gjør at 2019 blir hans år for den store styrkeprøven. Takk for at du tok deg tid til å bli med til Kristiansand og ikke minst stilte som sjåfør i ledebilen på veg opp til Hovden på rittdagen! Takk for turen! Vi snakkes om kort tid folkens. Da er vi en enda større gjeng som skal ut på en fantastisk tur! Jeg gleder meg! Rittrapport fra en av våre ivrigeste skribenter Rune Vidar.
«Det e meste svert»! Sommeren er her, fantastisk vær og «tempen» er i drøyeste laget. Haugesund- Sauda. Klassikeren som ble arrangert for 32 gang har satt ny deltakerrekord i en turrittverden der alle andre ritt stuper i deltakere, «det e meste svert»! CKH stiller med et litt mer samlet lag enn på Sør-Karmøy. Nå har vi i det minste snakket sammen. Vi er en gjeng som har meldt oss på i pulje 1, naturlig nok. «Hiv dåkke på, få det gjort» runget over Facebook når max antall puljdeltakere nærmet seg. Ole var nok nervøs for å måtte jobbe alene innover fjordene. Noe han aldri gjør. Snylteren over alle snyltere fikk viljen sin. Vi meldte oss på i pulje 1. I spenning så vi på startlistene, noen kjente sterke navn som tidlig utpekte seg som favoritter, blant annet vår egen Morten Storesund. Vi «innante» ante en fin plassering, godt opp på listene. Siste uken begynte det å bli «himla» mange deltakere. Gregersen hadde meldt seg på i pulje 2?? Hva skjer? Gregersen er godt bevandret i sykkelnorge og kunne fortelle at Sandnes sender sine beste ryttere, der flere er i kategorien «samler NC poeng». Herregud, har jeg gått på en smell igjen? Pulje 1 ja, med en slik gjeng. «Ka pokker har vi der å gjøre»… Dagen er der og vi møtes ved Førre kirke. Ole er på sedvanlig vis sen, men denne gangen topper han alt, 5 minutter…? «Det e meste svert»! Sjerpings Ole. Utover er det god stemning. Høyviken er seriøs; «sure bein, heil bånn i bøttå». Jeg selv er forsiktig optimist. Bedre ben en på lenge, selv om de langt fra er på topp. Ole ramser opp startnumrene til alle på veg utover. Jeg har fått startnummer 13. «Obey the rules»! Ved startnummer 13 sier «reglene» at dette skal snus, som sagt som gjort. Det var mange uinvidde som så dumt på meg og sikker lurte på hvilken idiot jeg var som gikk med startnummeret opp/ned. Det prellet av meg; «idioter hele gjengen». Et tema den siste tiden blant oss «innante» har vert barberte legger. «Må se bra ut» messer Toth’en. Toth’en er den som følger «The rules» slavisk og klarer å overtale Høyviken om at barberte legger er tingen. Sokker er en annen ting som er tingen for tida. Det blir mer og mer fargerike sokker i ritt og jeg har en mistanke om at Vegard på Spinn er meget fornøyd med trenden. Det kommer til å gå mye sokker ut derfra fremover. Farger: Knall gul, orange, rosa og mange heftige mønster! Jeg har lagt inn en lang bestilling :) Feste av startnummer er en egen kunst og dette er noe Høyviken ikke mestrer. «Du Vestre må hjelpa meg du å få festa nummeret på blusen». «Blusen, ka e det da»? «Du e nå ikkje ei gammale bestemor heller». Det satte stemmingen for å si det slik. Da var alvoret glemt og vi begynte å bli klare til start. Blusen?? «Det e meste svert». Vi «innante» blir enige om at det sikkert kan være lurt å stille oss litt bak i feltet. Vi har ingenting i front å gjøre denne dagen. Vi triller bort til målområdet og der står mister Kjetland. Selvsagt der han skal, helt fremst. Må hilse på og «drøse» litt og stiller meg opp ved siden av han. Helt fremst, akkurat slik vi ikke skulle. Bjørn Erik følger etter og vi blir der til starten går. Et sannhetens ord fra Einar er at det viktigste argumentet for å ligge langt fremme er velt, noe som skulle bli svært viktig denne dagen. Starten går, fire ryttere fra Sandnes stikker umiddelbart fra og de ser vi aldri igjen. Starten i pulje en er preget av at det er mange som vil frem, forholdsvis bra av feltet å holde seg i rett kjørebane. Dette blir utslagsgivende når vi kommer til Skresvingen. Der smeller det! Jeg kjenner følelsen av at gruppa presses sammen på grunn av svingen. Lukt og lyd fra bremser merkes kjapt og lyder som kan minne om rytter mot autovern kjennes langt inn i sjela. Ole var i denne velten, men slapp unna relativt billig heldigvis. Ole sa selv han vurderte å bryte, men KUDOS for å likevel bestemme seg for å sykle inn til Sauda! Imponerende! Fra Skre gikk det i et høyt tempo innover. Opp Hodnafjellet gikk det raskt og videre innover ble tempoet satt og snittfarten til Hogganvik var omtrent 41-42 km/t. Flere CKH’ere tok ansvar for å holde tempoet oppe og bidra i en 10-14 manns rulle med en sekk bak. Flere sav de sterkeste valgte å legge seg i sekken. Kjekt å se at ikke alle i klubben velger å ligge der for å «spare» seg. I Hogganvikbakken ble det selvsagt brudd. Flere av de som da hadde hvilt seg satte farten og det var et høyt tempo opp bakken. Jeg startet dårlig men klarte heldigvis å hente meg inn og komme opp på ryggen av pulja før toppen. Flere datt av i løpet av bakken og det ble en splittelse. Det var høyt tempo videre innover og Kvaløybakken var seig etter kjøret i Hogganvik. For min del håpet jeg at tempoet i første del av Ropeid ikke ble for hardt, men der fikk jeg ikke viljen min, jeg måtte slippe oppover på det bratteste, mye på grunn av tanken på turen hjem…. Idiot, skulle jo gitt «beng» i det for å si det mildt! Men gjort er gjort. Alene derfra til tunellene nede på flaten der jeg ble tatt igjen av to jeg kjørte fra opp Ropeid. Beina var ok inn til Sauda, og jeg angrer bittert på at jeg ikke kjørte meg litt lenger ned i kjelleren. I mål var det et folkehav som bare Sauda kan varte opp med! God stemning og mange som klaget seg over kramper. Bank i bordet, jeg fikk de ikke, og jeg pleier å få de hardt! Noe har jeg vertfall gjort riktig i vinter! Morten og Einar K. kjørte inn med hovedfeltet på rundt 2:37. Jeg kom dinglende noe etter på ca 2:44 før Bjørn Erik kom sigende inn i mål rimelig medtatt men som alltid i godt humør på omtrent 2:46. Frode kom sur og sint på alle de idiotene han syklet med som plent ikke ville bidra med å dra ned fra Ropeid men plent skulle spurtslå «Jernmannen» da det var lite futt igjen i Høyviken. «Idioter hele gjengen»! Samling i sentrum og mange ville sykle hjem. Vi var ti stk i vår pulje vestover, Einar K. hadde selvsagt ikke fått nok, så han tok turen alene. Ole som gikk i velten på Skre var vi overrasket over at plutselig sto midt i blant oss uten en skramme! Vi er vel rimelig sikre på at han ikke har vert mye nedpå asfalten. Ved hans side sto Sølve Skogland fra Sandnes med knapt klær på og full i asfalteksem. Respekt til dere begge! «Samling på Esso! Ska ha påfyll! Beinå e dritgo!» Tipp en gang på hvem som sier dette? Jepp, Høyviken selvsagt. Neste år sender vi han t/r innover før rittet, slik at han er i toppform når selve rittet starter. Etter en lengre «bunkring» på Esso der vi igjen må etterlyse Ole og Einar Ø. Etter fult ettersøk, kom de dinglende inn på stasjonen. Alle andre klare til å sette vestover igjen, men nei da, «må få handla litt». Ole skal ha sitt! Endelig på hjul igjen. Jeg er relativt pigg i beina stort sett hel vegen hjem. Frode er selvsagt nå i bedre form enn under rittet og kjører etter hvert tempoet til himmels og Ørken klarer også å jobbe beina opp på et sykt nivå. Turen til Vikedal blir preget av at «Rykk og Napp» (Frode og Einar Ø) leder ann. Det er tut og kjør opp og ned, full «pupp» bortover som nedover med bare små pauser for å preike «skiit» og ha det løye, sinnsykt løye! Turen blir der etter og i Vikedal takker fem stk for turen og blir transportert hjem. For en gjeng. Det e meste svert! Jeg, Frode, Einar Ø, Torgeir og Bjørn Erik fullfører hjem og regner med alle har hatt en fantastisk tur, inklusiv de som ikke ble med på hjemturen eller valgte å hoppe av i Vikedal. Mange av disse folkene skal jeg sykle sammen med neste helg, t/r Hovden- Kristiansand og om tre uker Trondheim- Oslo. Steike som jeg gleder meg. Det blir hardt, men sinnsykt løye! Mange er ikke nevnt, «no hard feelings». Denne rapporten ble lang og det er mye jeg ikke har tatt med. Mye på grunn av lengden men også på grunn av særdeles intern humor som vil bli mer og mer kjent etter hvert. Takk for turen folkens! PS! Angående barberte legger; jeg har ikke og var i mål før de som hadde: «Idioter hele gjengen»! Da har me fått ein rittrapport fra Gassasundrittet som ble avholdt den 15 mai, Bømlo's første ritt i 2018:
Gassasundrittet 2018 Etter litt om og men bestemmer jeg meg for å ta Øysteins utfordring . Det viktigste er jo tross alt og delta. Eller var det å se bra ut..? Turen til Bømelulu går sammen med Sven-Kato Ege.. Vi parkerer på Føyno og jeg triller over Bømlabrunå. Startfeltet ser meget sterkt ut, og jeg lurer på HVA I HEL..... har jeg her å gjøre..?? Startskuddet går og den berømte bakken gir svar på tiltale. Etter en runde er klinten skilt fra hveten, og jeg sykler 4 runder i en 5manns grupetto og triller inn til en plassering midt på treet. Sven-Kato blir stående med en sur DNF. Så tilbake til det viktigste.. Så jeg bra ut?? Med barberte legger og fargerike sokker kan jeg returnere over brua med hevet hode.. Bjørn Erik. Værmeldingene var gode og innsatsviljen på topp. Hele 14 stk hadde trykket «Skal» på Facebook arrangementet og planen var 150 km i tempoet 25+ km/t.
Førstemann kom tidlig frem til oppmøteplassen på Aksdal 123 og han greide allerede da å snike inn ein liten kaffestopp så dette lovde bra. 14 glade syklister startet turen til Haugesund for å plukke opp enda flere kamerater. Ankom Flotmyr et par minutter for seint og der stod hele 15 syklister spenna klare for tur. Fantastisk! Gruppa var nå så stor (29stk) at vi delte oss i 2 grupper slik at bilister skulle komme lettere forbi. Turen gikk nordover før vi tok av på Halseidveien. Ved ankomst Europaveien hørte man det man skulle høre mange ganger denne dagen; «Teknisk». Første punktering var unna gjort og det gikk ikke lenge til før neste kom. Totalt måtte vi gjennom 6 punkter spredt rundt omkring på turen. En lærdom man fikk av dette var at gammel gummi ikke er som ny. Gruppa sykla i fint driv til Isvik og videre om Vikebygd til Ølensvåg hvor det ble tatt ein kaffestopp og bilde. Da var temperaturen kommet opp i 16 grader og den første i kort/kort ble observert. Ved ettertanke var dette ikke den første, for det var "Jernmannen" som var. Han stilte opp på Aksdal i kort/kort men greide ikke å kjøre løpet ut da han trakk på seg armene ved andre punktering. Ingen hadde sett ett slikt svakhetstegn før fra den kanten, men han hadde jo sykla eit fantom ritt dagen før så vi lot det passere i stillhet. Turen gikk videre til Sandeid hvor den første måtte ringe hjem til sin bedre halvdel for å be om pick-up. Da var hans tålmodighet ferdig etter å ha punktert for tredje gang. «Presidenten» hadde offisielt abdisert……. Gruppa fortsatte mot den beryktede FV 736 klatringen. Der var det nok noen hissige rykk siden «Jernmannen» gikk på ein kostbar smell. Hele bakgiret blei vridd 180 grader og enda ein telefon vedr pick-up måtte gjøres. Gruppa startet opp igjen og fortsatte til Skjoldastraumen før siste kaffestopp blei unnagjort på Aksdal. Oppsummeringen var at 25+ turen endte på 29 km/t i snitt da vinden var i vår favør samt man ser hvilken stor fordel det er å sykle i gruppe. Så vidt oss bekjent var alle fornøyd med tempoet. Distansen var 150 km men noen av deltagerne var litt ekstra hissig på grøten denne dagen og endte opp med 220 km på triptelleren. Bra gjort. Gleder oss til neste langtur, for "Vi gjør det sammen" Da har vi fått enda en rittrapport fra Garborgriket rundt :-). God fornøyelse
Garborgriket rundt 2018 Endelig ritt! Boknasprinten ble avlyst og folket har vert sultne på at rittsesongen skal begynne. CKH stiller med 19 deltakere i alle aldre, klubbteltet er pakket og klart og vi håper å sette farge på arrangementet. Gleden er stor når jeg våkner og ser at dette faktisk kan bli en kongedag uten regn. Temperaturen er 9 grader kl 06.00 og det lover bra for tempen resten av dagen. Tempen er innom 15 grader i løpet av dagen:). «Pokkers løk» tenker jeg om meg selv. Jeg begynner å angre ganske kraftig på at jeg var så idiot og meldte meg på i «Eliten». Beina og kroppen føles ikke bra. Dette blir en tung dag! Men drit i det, vi skal uansett kjøre «flågå» og det blir alltid suksess med Høyviken i passasjersetet. Jeg plukker opp Frode og Bjørn Erik på Shellen kl 06.27. «Det e meste svert». Dei to er to minutter for sene!! På en rittdag!! Syklene ryker på taket og vi kjører ned til Toth’en for å hente Kjetil og Sven-Kato. Stemningen er høy og vi står fire mann og ikke helt vett hvor vi skal gjøre av oss når Sven-Kato kommer svingene inn i tunet. Mtb’en hans ser jo ut som om den er dratt gjennom sørpe og olje og veier minst to kasser øl mer enn noen av våre andres sykler! Vi får de to siste syklene på taket og kjører ned mot Arsvågen. Frode har selvsagt litt og fortelle. Han har kjøpt seg foamroler, en sånn sak til å rulle muskulaturen over for å masere seg selv. Knall, faktisk et fornuftig kjøp tenker vertfall jeg og Bjørn Erik. «Elektrisk» sier Frode! Åhhh herregud som vi lo!! Selvsagt har du det din løk! Selv den enkleste «dubeditten» klarer du å gjøre avansert:) På ferja er det kaffi, og vi treffer på mange av de andre fra CKH. Fin stemning og mye «lått og løye». Jeg får selvsagt tyn for å være han tosken som meldte seg på i eliten. Fortjere den, kjenner at i dag virkelig ikke var dagen jeg skulle prøve det. Men skit i. Frode og Kjetil er allerede rimelig klare på at det første som skjer på veg hjem igjen er å handle øl. Humøret er helt fantastisk og det er bare å glede seg til resten av dagen. Kjetil ble bedt om å ta med seg «dymoen» slik at vi får navn på hjelmene våre. Kjetil er jo «fullskjeten» i penger, så det han kommer dragende med er jo rene computeren. En svær greie med funksjoner for det en og det andre. Det ender selvsagt med at «flågå» blir full i ulike navneforslag, der den vi aller helst ønsker at blir brukt er «Frode kommode med gulrot i hodet». Tenk kor «løye» det hadde vert hvis selveste «jernmannen» hadde kommet med den på hjelmen:) Nede i startområdet klarer vi selvsagt ikke å følge arrangørens anbefalinger om å parkere 2 km unna. Vi kjører helt inn for å hente startnummer og vi lokker den største sjarmøren av oss, bort for å spørre om ikke vi kan rigge oss til med telt og bil like ved siden av sekretariatet. Selvsagt klarer han det. Lurer på hvordan han klarte det? Vi rigger oss til og flere og flere CKH’ere kommer til. Stemningen er meget god! Frode er i knallform under oppvarmingen. Bjørn Erik ser «freshere» ut en noen gang. Sven-Kato ser som alltid sprek ut, selv om han fortsatt har litt av magen som skaffer han kommentarer som «kossen klarte du å komme i mål med den der»?;) Toth’en ser selvsagt «smashing» ut, vertfall ifølge han selv. Vi andre lurer nå veldig på hvordan han har funnet ut at knall gule sokker passer inn i «kostymet»? Bortsett fra det følger han alle sykkelsportens regler om hvordan se bra ut. Regner med det siste han gjorde på veg ut døra hjemme var å barbere leggene. Alt er på stell, og formen hans ser også meget bra ut. Jeg derimot har ikke en god følelse. Beina får jeg fort bekreftet at ikke er på lag denne dagen. Kroppen ellers føles tung. Oppvarmingen bekrefter alt og litt til. «Helsikke! Åsså i dag når jeg var så dum å melde meg på i en klasse jeg virkelig får kjørt meg». Jeg er ganske taus under oppvarmingen, drar litt på, prøver å få tid for meg selv for å tenke gode tanker. Jeg kan kjøre dette av meg…? 6 min ut i oppvarmingen «smeller» Garmin’en til og blinke rødt!!?? Ytelseskondisjon -1! Hæ merkelig, vanligvis skulle denne vist +8 til 12 med den oppladningen de siste dagene… Det hender av og til at denne viser litt lavt og kommer seg utover, så jeg satser på at dette også gjelder i dag. Mot slutten av oppvarmingen blir det bare verre. -7 stopper den på… Jeg bruker denne ganske bevisst for å få bekreftet hvordan dagsformen er, spesielt i forbindelse med intervaller gir denne en pekepinn på hvordan jeg kan kjøre dragene… Har mange ganger opplevd at denne viser at noe helt annet enn hvordan jeg føler dagsformen er og det er overraskende å se hvor godt den treffer! Garmin’ene viser 36 timer restitusjon etter oppvarmingen! Jeg får bekreftet at dette blir en tung dag. Frode derimot er kongen… Til og med i en bratt bakke klarer han å smile fra øre til øre. Han som hater bakker mer en motvind! Han er tydelig i godt slag! Som alltid! Herligt! Jeg er først ut av våre, i den neste gruppa følger Frode og Kjetil… Det er en sterk gruppe! Ryttere som kommer til å passe våre gutter meget bra! Det blir en intens kamp mellom Frode og Kjetil i starten. Kjetil er noe forran i det slake terrenget den første mila… Over ekrene på Undheim punkterer Kjetil og hans ritt er over. Tubelessventilen har gått gjennom felgen… Herregud Kjetil! Dette skal ikke skje. Du kan ikke kjøre med så gammelt utstyr at gummien er morknet! Åsså på ENVE felger…! Drit sur må Kjetil spørre om skys tilbake til mål. Han var visstnok laaangt forran Frode når dette skjedde. Vel, etter Undheim kommer flere lange seige bakker… Hva hadde skjedd der Kjetil…? ;) Frode ligger i en god gruppe og gjør et kjemperitt! Får klubbens bestetid og er så cooky at det nesten blir kvalmt;) Men bare nesten. Jernmannen viser at han kommer til å vise godt igjen på årets ritt! Stemningen hjem skjønner jeg kommer til å bli bra:) Bjørn Erik starter i pulje 3. Han sier lite om egen opplevelse men kjører inn til en meget sterk tid han også!! Sven-Kato vil helst bare glemme hele rittet! Sykkelen er noe dritt og følelsen er bare sorgen. Han er på grensen til å hate mtb! Landeveiskongen vil nok slå sterkt tilbake når det blir en annen type sykkel! Jeg ligger midt i feltet i pulje 1. Tenker at her er det bare å være kynisk og prøve å få så mye gratis som mulig… Starten går relativt rolig med mye støting, spesielt fra Sandnesgutta som dekker store deler av feltet… Etter hvert blir jeg en av de som blir liggende å tette luker. Hvor ble kynismen av…? Helt glemt! Inn i første terrengparti er jeg ikke oppmerksom på hvem jeg ligger bak. Som en av få med dempegaffel ligger jeg midt i feltet og får ingen fordel av demping. Når tempoet går opp inne i skogen er det umulig å komme forbi mange av landeveissyklistene som ikke skjønner at en må dra på selv om det ligger noe «småsten» i løypa… Ute av skogen gjør jeg det jeg ikke skal! Jeg legger meg i front sammen med en annen og drar på for å hente inn noen av de forran. Igjen kjenner jeg at dette er en tung dag. Det draget jeg har der skal ikke være noe problem til vanlig, men jeg merker at jeg tapper reservene allerede etter 10 km.. Over slettene på Undeheim med motvind blir jeg liggende i front for det er jo plent umulig å få noen opp å dra… Dette trodde jeg aldri ville bli noe problem på dette nivået. Viktig lærdom, det blir enda mer kynisme midt i feltet, selv i eliten, for all del, det er en del av "spillet". Det er jeg som er "løk" og ikke holder igjen! I stigningene opp til Sikveland kjenner jeg at dette holder aldri! Det er null respons i beina, selv i disse for meg, perfekte bakkene. Jeg må slippe 2-3 hundre meter før toppen og toget for en god tid er gått. Jeg blir liggende helt mutters alene fra 19 til drøyt 50 km… Fin tur da.. Like etter «brattå» på Fjermestad blir jeg tatt igjen av de siste av pulje 1 og to ryttere fra Sola i pulje 2. Jeg klarer å henge meg på en av disse og vi to blir syklende sammen inn til mål i motvinden. En dårlig dag i løypa, mye lærdom om hvordan eliten kjører, en må være mer kynisk i forhold til hvordan en disponerer løpet og jeg må ha full sjekk av utstyret. Jeg skiftet drivlinje før rittet. Fungerte topp bortsett fra at jeg ikke fikk giret til tyngstegiret pga av at det er en yders liten forskjell på kassettene som gjør at stoppskruen holdt dette igjen. Ble trommestikker når rulla gikk for å si det slik… Tiden ble som den ble og rittsesongen er i gang. I mål er det full fyr. Frode er i ekstase! Heilt konge!! Kjetil pirker litt borti for å poengtere at han var forran før han måtte bryte… Alt bare preller av «jernamannen». Han er i skyene, har fått seg ei øl og alt er «heilt sjef». Vi får kokte!! grillpølser, (de står i alle fall jeg glatt over), meget gode lapper, bananer og agurker!;) Selvsagt får vi også med oss dagens høydepunkt. Klubben settes på kartet av Ann Åse Stava og Oscar Bersaas som tar henholdsvis 2. plassen i kvinneklassen og seier i ungdomsklassen! Gratulerer!! :) Frode har mer på lager. Han har syklet med noen nye fansy sokker. «Jækla goe! Kosta 300 kr. Litt store va dei o». Jeg ser litt næremere på de… Gud bedre meg! «Det er skotrekk detta Frode!!» :) På Frodes bekostning blei det igjen full fyr i latermusklene! På vei hjem er stemningen om mulig enda bedre. Frode, Bjørn Erik og Kjetil har fått handlet øl. Det blir mye skiitpreik! Sven-Kato får kjørt seg pga av sykkelen sin. Fra Frode kommer det; «Kan ikkje kjøra med det der vettu» «går ikkje det»;). Bjørn Erik er rett og slett sliten og vi begynner vel å lure på om han ikke tålte de to øla han hadde…? Ble vertfall veldig stille fra den kanten. Kjetil og Frode derimot «tyter» om mulig enda tettere. Jeg får tyn for å ha meldt meg på i eliten og ikke klarer å bli beste klubbrytter en gang… Fortjener vel den, men bare vent;) Nok en fantastisk klubbtur er over og jeg gleder meg allerede "vilt" til neste! Takk for laget folkens. Til alle dere som ikke ble med, dere vett ikke hva dere går glipp av!! En tur til ritt med CKH er mer enn et ritt! Det er samhold, latter og gøy! Rittet i seg selv er bare en bonus! Slagordet til klubben blir mer og mer tydelig: «Vi gjør det sammen»! Rune Vidar I går var hele 19 CKH medlemmer nede i sør fylket og konkurrerte sammen på rittet : Garborrgriket Rundt.
Vi har vært så heldige og fått følgende rapport: Ritt rapport Garborgriket rundt lørdag 5/5-18 Klokken ringer 0545, det er ritt dag, Garborgriket skal gjennomføres etter 2 års pause og punktering sist gang eg var med. Gleden stiger når eg ser ut vinduet, det har sluttet å regne. Ser og at dette kommer til å bli en meget bra dag. Venter spent på Flågebussen som skal komme innom å hente meg ca 0645. Her er også Frode Høyvik, Sven-Kato Ege, Bjørn Erik Fagerheim og ikkje minst sjåføren Rune Vidar Vestre med. På båten treffer vi andre fra CKH med samme målsetning, altså slå sidemannen. Vel nede på Bryne finner vi startområdet og får kjørt helt inn. Dette siden Frode klarer å skryte på seg at vi ankommer med et stort CKH telt og trenger plass for å sette dette opp. Vaktene går faktisk med på dette CKH folket samles etter hvert her og det blir en fint midtpunkt på hele turen. Start nærmer seg og her skal Rune Vidar avgårde med Elitepuljen, og eg tenker bare, «lykke til». De starter kl 1100. Eg starter kl 1105 sammen med Frode, Sven Kato og Ann Åse. Starten går og eg føler eg sitter lett med. Må selvfølgelig jobbe litt i oppoverbakkene, men dette begynner eg å bli vant til nå. Etter ca 10km kommer vi til en bro som går over en elv. Her knoter det seg til, som alltid. Folk må av sykkelen og gå og det blir da automatisk strekk i feltet. Kjenner allerede her at noe er galt. Virker som det minker med luft i bakdekket. Etter å ha kommet over broa, over jordet, og inn på grusen så skjønner eg at noe er aldeles galt. Stopper opp for å fylle mer luft, og når eg er ferdig så kommer hele ventilen i retur. Det som faktisk skjedde var at gummien på baksiden av ventilen løsnet og ventilen hang bare av seg selv. Dette siden eg kjører tubeless. Innså da at løpet var kjørt. Fikk stå med en vakt å heie på alle som kjørte forbi før eg fikk skyss tilbake til målområdet. Her ble eg stående å vente og fikk se alle sammen komme i mål. Spesielt gratulerer til Frode Høyvik som idag ble beste CKH rytter på 2.03.36, tett etterfulgt av Ann Åse Stava på 2.03.48 som nr 2 i kvinne klassen og Oskar Bersaas i ungdomsklassen på 1.37.20. Min dag gikk i vasken men ankom målområdet i bil, fremdeles med knall gule sokker med påskriften «do epic shit» og glattbarberte legger. Skal vi se bra ut eller?? Kjetil Toth |
Details
AuthorWrite something about yourself. No need to be fancy, just an overview. Archives
October 2021
Categories |