Planen var vel aldri å være med på Engelsen Cup på Stord i det hele tatt. Dette siden eg våren 2018 ble frakjørt så det holdt opp Vikbakken. Men siden Morten er så flink til å overtale, så ble eg nå med. Planen var veldig enkel, å holde teten av feltet lengre en forrige gang.
Så til klesvalget. Måtte jo ha CKH klær. Buksa er dass, så det ble blå bukse. Blusen har utvidet seg i vask, så nå tjuvlånte eg fruen sin. Satt som er skudd. Vi ankom Føyno hvor vi parkerte. Syklet inn til start. Følte selv at dette var en god oppvarming, men Morten måtte jo ha mer. Så var det for lærlingen å legge seg på hjulet til Morten opp bakkene i starten og noen km videre før vi snudde. Kjente jo at om det skal gå så fort så sier det stopp ganske tidlig. Professoren lirer ut av seg at: «selv om det føles tungt nå, så klarer en ofte å kjøre hele rittet på en slik belastning som på oppvarmingen». Forstod fort at han er i en annen liga en meg. Starten gikk og eg havnet jo seff helt bak. Klarte i første bakke å komme meg oppover. Nær toppen ga jo professoren gass og feltet strakk seg. Men det roet seg fort igjen når en fikk nordavinden rett i trynet. Det gikk først en mann løs, så etter en stund mann nr 2. Disse fikk en luke. Lykke til i motvinden gutter, tenkte eg. Prøvde hele tiden å holde meg rundt 5 plass. Så kom bakke nr 2. Her gikk det og veldig rolig, helt til vi var over halvvegs, da virket det som om Morten trodde mål var på toppen. Hele feltet gav gass etter han og luken ble igjen tettet. Såg veldig fort taktikken til alle andre, at når Morten går på et rykk, så følger alle på selv om det ligger andre i brudd. De fleste vet at Morten aldri gir seg, så det er bare å følge ryggen hans. Da vi kom til Vikbakken, så havnet Morten foran feltet med 1-2 andre, med en luke ned til meg og resten av gjengen. Og med min kjempe erfaring så drog eg jo heila feltet opp til Morten igjen. Kan tror eg fikk hørre det etterpå 😊 Ved runding av Storavatnet så var i bare 6 personer igjen. 2 fra Bømlo, 2 fra Stord og oss 2 fra storbyen i sør. Etter Gåsakjelda i en slak oppoverbakke, så fikk eg en luke til de andre 5. Jaja, tenkte eg. Får bare kruse videre for eg klarer jo aldri å kjøre fra disse karene. Så etter en stund ble eg tatt igjen og Morten rykket fra i neste bakke. Da kom luken som ingen klarte å ta igjen. I hver oppoverbakke mot mål så skled eg fremst og prøvde å ta det rolig. Det funket for det meste og noen bakker gikk unna på bare 200w. Ny mann fra Stord falt av og vi var bare 4 igjen etter Storesund’en. Det var 2 fra Bømlo og 1 fra Stord. Bømlo gutta vekslet på å dra, siden de ville ta igjen Morten. Tror han fra Stord rykket 10 ganger siste 5-6km. Han ville nok slippe Bømlingene inn mot spurten. Nest siste bakke gikk det grett oppover. Hadde snitt watt på 474w her og mot toppen rykket jo selvfølgelig han fra Stord igjen. Eg heiv meg på hjulet og tettet luken like før start på siste bakke. De to fra Bømlo såg me aldri noe mer til. Siste bakke ble kjørt litt roligere med 435w. Så kom vi opp på siste flate før mål og nytt rykk kom. Da kunne eg ikkje bare ta han igjen men måtte også forbi. Hadde aldri selv trodd dette var mulig for en aldrende Tysværbu. Kommentar fra Morten Storesund For å få den avgjørende luken min så brukte jeg samme taktikk fra start til mål som må gjøres på alle flate korte ritt uten bakker men ett par knekkere. Slippe folk i brudd, deretter sette fyr på feltet for å hente bruddet inn igjen. Etter 30mins kjøring fikk Kjetil Toth trille alene i brudd og få en solid luke før jeg satte opp farten, når det var kun 4 sec opp til han så slapp eg meg bak, lusket der mens farten sakte gikk ned opp bakken der vi fikk kontakt. Angrep over toppen når alle trodde det roet seg og så var det bare å kjøre de neste 8-10min til jeg kom inn i uoversiktlig terreng og de til slutt gir opp tempokjør for å hente og begynner å skule på hverandre.
1 Comment
Jan Erik
22/6/2020 23:07:45
Se det!
Reply
Leave a Reply. |
Details
AuthorWrite something about yourself. No need to be fancy, just an overview. Archives
October 2021
Categories |