Rittrapport fra en av våre ivrigeste skribenter Rune Vidar.
«Det e meste svert»! Sommeren er her, fantastisk vær og «tempen» er i drøyeste laget. Haugesund- Sauda. Klassikeren som ble arrangert for 32 gang har satt ny deltakerrekord i en turrittverden der alle andre ritt stuper i deltakere, «det e meste svert»! CKH stiller med et litt mer samlet lag enn på Sør-Karmøy. Nå har vi i det minste snakket sammen. Vi er en gjeng som har meldt oss på i pulje 1, naturlig nok. «Hiv dåkke på, få det gjort» runget over Facebook når max antall puljdeltakere nærmet seg. Ole var nok nervøs for å måtte jobbe alene innover fjordene. Noe han aldri gjør. Snylteren over alle snyltere fikk viljen sin. Vi meldte oss på i pulje 1. I spenning så vi på startlistene, noen kjente sterke navn som tidlig utpekte seg som favoritter, blant annet vår egen Morten Storesund. Vi «innante» ante en fin plassering, godt opp på listene. Siste uken begynte det å bli «himla» mange deltakere. Gregersen hadde meldt seg på i pulje 2?? Hva skjer? Gregersen er godt bevandret i sykkelnorge og kunne fortelle at Sandnes sender sine beste ryttere, der flere er i kategorien «samler NC poeng». Herregud, har jeg gått på en smell igjen? Pulje 1 ja, med en slik gjeng. «Ka pokker har vi der å gjøre»… Dagen er der og vi møtes ved Førre kirke. Ole er på sedvanlig vis sen, men denne gangen topper han alt, 5 minutter…? «Det e meste svert»! Sjerpings Ole. Utover er det god stemning. Høyviken er seriøs; «sure bein, heil bånn i bøttå». Jeg selv er forsiktig optimist. Bedre ben en på lenge, selv om de langt fra er på topp. Ole ramser opp startnumrene til alle på veg utover. Jeg har fått startnummer 13. «Obey the rules»! Ved startnummer 13 sier «reglene» at dette skal snus, som sagt som gjort. Det var mange uinvidde som så dumt på meg og sikker lurte på hvilken idiot jeg var som gikk med startnummeret opp/ned. Det prellet av meg; «idioter hele gjengen». Et tema den siste tiden blant oss «innante» har vert barberte legger. «Må se bra ut» messer Toth’en. Toth’en er den som følger «The rules» slavisk og klarer å overtale Høyviken om at barberte legger er tingen. Sokker er en annen ting som er tingen for tida. Det blir mer og mer fargerike sokker i ritt og jeg har en mistanke om at Vegard på Spinn er meget fornøyd med trenden. Det kommer til å gå mye sokker ut derfra fremover. Farger: Knall gul, orange, rosa og mange heftige mønster! Jeg har lagt inn en lang bestilling :) Feste av startnummer er en egen kunst og dette er noe Høyviken ikke mestrer. «Du Vestre må hjelpa meg du å få festa nummeret på blusen». «Blusen, ka e det da»? «Du e nå ikkje ei gammale bestemor heller». Det satte stemmingen for å si det slik. Da var alvoret glemt og vi begynte å bli klare til start. Blusen?? «Det e meste svert». Vi «innante» blir enige om at det sikkert kan være lurt å stille oss litt bak i feltet. Vi har ingenting i front å gjøre denne dagen. Vi triller bort til målområdet og der står mister Kjetland. Selvsagt der han skal, helt fremst. Må hilse på og «drøse» litt og stiller meg opp ved siden av han. Helt fremst, akkurat slik vi ikke skulle. Bjørn Erik følger etter og vi blir der til starten går. Et sannhetens ord fra Einar er at det viktigste argumentet for å ligge langt fremme er velt, noe som skulle bli svært viktig denne dagen. Starten går, fire ryttere fra Sandnes stikker umiddelbart fra og de ser vi aldri igjen. Starten i pulje en er preget av at det er mange som vil frem, forholdsvis bra av feltet å holde seg i rett kjørebane. Dette blir utslagsgivende når vi kommer til Skresvingen. Der smeller det! Jeg kjenner følelsen av at gruppa presses sammen på grunn av svingen. Lukt og lyd fra bremser merkes kjapt og lyder som kan minne om rytter mot autovern kjennes langt inn i sjela. Ole var i denne velten, men slapp unna relativt billig heldigvis. Ole sa selv han vurderte å bryte, men KUDOS for å likevel bestemme seg for å sykle inn til Sauda! Imponerende! Fra Skre gikk det i et høyt tempo innover. Opp Hodnafjellet gikk det raskt og videre innover ble tempoet satt og snittfarten til Hogganvik var omtrent 41-42 km/t. Flere CKH’ere tok ansvar for å holde tempoet oppe og bidra i en 10-14 manns rulle med en sekk bak. Flere sav de sterkeste valgte å legge seg i sekken. Kjekt å se at ikke alle i klubben velger å ligge der for å «spare» seg. I Hogganvikbakken ble det selvsagt brudd. Flere av de som da hadde hvilt seg satte farten og det var et høyt tempo opp bakken. Jeg startet dårlig men klarte heldigvis å hente meg inn og komme opp på ryggen av pulja før toppen. Flere datt av i løpet av bakken og det ble en splittelse. Det var høyt tempo videre innover og Kvaløybakken var seig etter kjøret i Hogganvik. For min del håpet jeg at tempoet i første del av Ropeid ikke ble for hardt, men der fikk jeg ikke viljen min, jeg måtte slippe oppover på det bratteste, mye på grunn av tanken på turen hjem…. Idiot, skulle jo gitt «beng» i det for å si det mildt! Men gjort er gjort. Alene derfra til tunellene nede på flaten der jeg ble tatt igjen av to jeg kjørte fra opp Ropeid. Beina var ok inn til Sauda, og jeg angrer bittert på at jeg ikke kjørte meg litt lenger ned i kjelleren. I mål var det et folkehav som bare Sauda kan varte opp med! God stemning og mange som klaget seg over kramper. Bank i bordet, jeg fikk de ikke, og jeg pleier å få de hardt! Noe har jeg vertfall gjort riktig i vinter! Morten og Einar K. kjørte inn med hovedfeltet på rundt 2:37. Jeg kom dinglende noe etter på ca 2:44 før Bjørn Erik kom sigende inn i mål rimelig medtatt men som alltid i godt humør på omtrent 2:46. Frode kom sur og sint på alle de idiotene han syklet med som plent ikke ville bidra med å dra ned fra Ropeid men plent skulle spurtslå «Jernmannen» da det var lite futt igjen i Høyviken. «Idioter hele gjengen»! Samling i sentrum og mange ville sykle hjem. Vi var ti stk i vår pulje vestover, Einar K. hadde selvsagt ikke fått nok, så han tok turen alene. Ole som gikk i velten på Skre var vi overrasket over at plutselig sto midt i blant oss uten en skramme! Vi er vel rimelig sikre på at han ikke har vert mye nedpå asfalten. Ved hans side sto Sølve Skogland fra Sandnes med knapt klær på og full i asfalteksem. Respekt til dere begge! «Samling på Esso! Ska ha påfyll! Beinå e dritgo!» Tipp en gang på hvem som sier dette? Jepp, Høyviken selvsagt. Neste år sender vi han t/r innover før rittet, slik at han er i toppform når selve rittet starter. Etter en lengre «bunkring» på Esso der vi igjen må etterlyse Ole og Einar Ø. Etter fult ettersøk, kom de dinglende inn på stasjonen. Alle andre klare til å sette vestover igjen, men nei da, «må få handla litt». Ole skal ha sitt! Endelig på hjul igjen. Jeg er relativt pigg i beina stort sett hel vegen hjem. Frode er selvsagt nå i bedre form enn under rittet og kjører etter hvert tempoet til himmels og Ørken klarer også å jobbe beina opp på et sykt nivå. Turen til Vikedal blir preget av at «Rykk og Napp» (Frode og Einar Ø) leder ann. Det er tut og kjør opp og ned, full «pupp» bortover som nedover med bare små pauser for å preike «skiit» og ha det løye, sinnsykt løye! Turen blir der etter og i Vikedal takker fem stk for turen og blir transportert hjem. For en gjeng. Det e meste svert! Jeg, Frode, Einar Ø, Torgeir og Bjørn Erik fullfører hjem og regner med alle har hatt en fantastisk tur, inklusiv de som ikke ble med på hjemturen eller valgte å hoppe av i Vikedal. Mange av disse folkene skal jeg sykle sammen med neste helg, t/r Hovden- Kristiansand og om tre uker Trondheim- Oslo. Steike som jeg gleder meg. Det blir hardt, men sinnsykt løye! Mange er ikke nevnt, «no hard feelings». Denne rapporten ble lang og det er mye jeg ikke har tatt med. Mye på grunn av lengden men også på grunn av særdeles intern humor som vil bli mer og mer kjent etter hvert. Takk for turen folkens! PS! Angående barberte legger; jeg har ikke og var i mål før de som hadde: «Idioter hele gjengen»!
0 Comments
Leave a Reply. |
Details
AuthorWrite something about yourself. No need to be fancy, just an overview. Archives
October 2021
Categories |