Rune Vidar har nok en gang vert på tur med sykkelen og velger igjen å underholde oss med en rittrapport.
Endelig Helterittet igjen! Et mareritt med 2700 høydemeter fordelt på 100 km og en nedkjøring helt på slutten som for alvor kan sette deg ut av spill i laaang tid hvis du kjører ut av løypa… Likevel sier jeg faktisk endelig! Det er noe med dette rittet som virkelig gjør at flere vil tilbake til “helvete i skyggens dal”. En uimotståelig trang til å klatre i bakker som gir en mestringsfølelse som en ikke finner i andre ritt. Når masterbilen slipper feltet på Miland før første klatring på 750 høydemeter, er det ikke et vanvittig tempo for å komme i posisjon som gjelder, men heller å bli passe varm før en skal finne sitt passende tempo opp den seige bakken. Kampen mot seg selv er i gang. Selv om dette er den korteste av de to store bakkene så er det nok denne de fleste synes blir hardest. Det er den som er brattest og det er den som kan gjøre resten av rittet til et endeløst mareritt hvis en ligger for “høyt” og for lenge i rød sone. Etter klatringen kommer en helt magisk følelse der en har en panoramautsikt til Gaustatoppen og et terrengparti og nedkjøring som gjør at en kjenner på de ulike aspektene dette rittet tilbyr, samtidig som en får hentet seg inn igjen før neste klatring på 1150 høydemeter fra Atrå til Kalhovd. Dette er en slakere klatring med flere flate strekk og noen kortere nedoverbakker. Fortsatt et slit og en kamp mot seg selv men en mer overkommelig bakke som varer i halvannen til to timer. Belønningen kommer på Kalhovd. Hardangervidda! Det er noe helt spesielt å få lov til å sykle i den naturen midt oppe på Norges tak. Er en heldig og kommer i en gruppe med flere kan en få en meget god tid over vidda. Etter syv, åtte mil får en igjen Gaustatoppen og denne gang rett i front. Nedsyklingen gjennom 18 serpentinersvinger ned under Krossobanen er en opplevelse og noe de fleste synes er “knallkjekt”. Ca 850 høydemeter forseres nedover på seks til åtte minutter! Bare pass på å ha gode bremser og helst relativt nye bremseklosser. Dempegaffel er også å foretrekke! Fra CKH var vi åtte stk som reiste opp i år inklusiv Lars Granberg som stiller i Norgescupen. Noen lå på hotell eller vandrerhjem midt i Rjukan og andre lå på Gaustablikk. Jostein Torstensbø valgt å kjøre opp på morgenen/natta rittdagen. Respekt! Han får tiden 4:19:07 og en 4. plass i sin klasse (M55-59år). Meget respektabelt og gratulerer! Lars vinner rittet og setter løyperekord på 3:29:58. Den tiden er så rå at det vanskelig kan forstås at det er mulig! Helt rått Lars og gratulerer nok en gang! Løyperekorden ble senket fra i fjor med nesten 8 minutter. Det må også nevnes at det var noe bedre vindforhold i fjor som er av stor betydning oppe på Hardagervidda! Med denne seieren leder nå Lars norgescupen sammenlagt. Fortsett i samme sporet så blir det NC-gull Lars! For min del har jeg bestemt meg for å gå noe hardere ut i bakkene enn tidligere. Jeg legger meg godt inn i rød sone og holder meg der opp alle 750 høydemeter. Den første bakken er ikke laget for oss som er noe tyngre og det gjør at jeg ikke klarer å holde ledergruppen som består av 17 mann (muligens noen fra masterklassen der). Jeg blir liggende noe bak men “maler” på i eget tempo. På toppen er jeg helt alene men tar igjen en Christoffer som kjører i masterklassen. Han skal det vise seg at redder meg denne dagen. Oppover Milandsbakken merker jeg mer og mer knirk fra pedaler/krank. Jeg skjønner ingenting. Både pedaler og krank ble nøye smurt noen dager i forveien. Dette blir verre og verre og jeg begynner å irritere meg skikkelig! Aller helst skulle jeg bare stoppet opp og gitt beng og syklet ned igjen men jeg har til dags dato aldri brutt et ritt! Ned stipartiet merker jeg at noe ikke er helt som det skal med høyre krankarm, eller er det pedalen det er noe galt med…? Det er krankarmen som er løs. Først kommer en lettelse over at det ikke er smøringen det er noe galt med, det er bare en skrue som ikke er blitt “teitet” til skikkelig. Plutselig slår det meg at jeg ikke har verktøy til å fikse dette med meg! “Idiot!” Jeg begynner å stresse, det er langt ned til teknisk nede på Atrå. Jeg vil tape mye tid hvis jeg skal ta hensyn til dette i den kraftige nedkjøringen som kommer. Etter stipartiet blir det en liten flate. Jeg og Christoffer får hentet pusten litt og jeg forklarer mitt problem. “Jeg har et lite verktøy i drikkesekken” sier han, “mulig det er 10mm unbrako der”. Et kjapt stopp, han gir meg verktøyet og sykler videre. Jeg famler og leter febrilsk etter den største og jaggu er den der! Kjapt på sykkelen igjen og “bongass” for å ta igjen Christoffer nedover mot Atrå. Under den korte stoppen min har tre stykker tatt meg igjen og fra Atrå begynner vi å ta igjen flere og flere oppover mot Kalhovd. Noen kilometer fra toppen tar vi igjen en gruppe på 6-7 stk inklusiv 3 stk fra elitegruppa og på Kalhovd er vi 17-18 stk som etter hvert får i gang en brukende rulle. Mange vil ikke bidra men en av karene fra eliten er tydelig at skal du være med så får du bli med i! De fleste bidrar så godt de kan og vi har en noenlunde fungerende rulle frem til siste skikkelige motbakke og løypas høyeste punkt. I denne bakken kollapser hele rulla og det blir full strekk. To karer drar litt og litt fra. Jeg velger å ikke følge de da noen rykninger i beina fra kramper som antagelig skyldes for lite væske. Vi blir tre stykker herfra og inn til mål. Får en 12. plass i rittet og 2. plass i min klasse (M40-44år) og tiden 4:03:18. Må være godt fornøyd med det, da det var mange “lettvektere” av de foran;) Bjørn Erik (Fagerheim) tar en 2. plass i sin klasse (M30-34år) og viser virkelig en fin fremgang! Han er midt i sin beste alder, får bedre og bedre resultater og trener mye rolige turer. Det viser at det er mange måter å bygge god form på. Oddmund Medhus, Kjell Gunnarshaug og Jens Kristian Holberg fullfører på tider noe over 5 timer. Godt gjennomført gutter! Da vi etter hvert kommer i mål sitter en rolig Lars sammen med Kristine (kjæresten). Vi blir sittende og det blir en fin sosial sammenkomst etter hvert som det kommer flere CKHére i mål. Vi begynner etter hvert å bli litt bekymret for at Torgeir (Lilleskog) ikke har kommet i mål. Vi ventet han inn rundt 4:30, men 5 timer er passert og vi sjekker eqtiming´s live feed. Han er på toppen av Krossobanen. Lettere bekymret venter vi. Det tar lang tid før han endelig får ny passering på “krossobanen nedre”. Heldigvis nede derfra og vi ser han snart i mål. Han ser ikke nevneverdig skadet ut så vi antar han har hatt tekniske problemer. Han ruller bort til oss og setet ser da merkelig ut? Han forteller om et fall over brua på Kalhovd, der sykkelen fyker i gjerdet og knekker setet og styret. Han selv slipper unna med lettere skrubbsår heldigvis. Sykkelen får en reperasjon av en lokal. Det ender med at de må skru av setet fra denne lokale og sette på Torgeirs sykkel, ikke ideelt men en ok løsning for å kunne fullføre. Styret må også fikses litt på. De prøver å skru av styret fra denne lokales sykkel men det går ikke helt. De ender med at de taper styret sammen med gaffatape på beste Mcgyver vis og Torgeir kan sykle til mål. At han i det hele tatt tør å sette utfor Krossobanen med den løsningen og stiv gaffel er beundringsverdig! Helterittet er igjen gjennomført og vi håper at mange vil bli med oss på turen til neste år. Rittet er spektakulært, litt annerledes (med veldig lange bakker) og veldig godt gjennomført fra arrangør. Det eneste vi savner er varm mat (lapskaus) i målområdet. Takk for turen folkens. Steinsvikrittet neste!
0 Comments
Leave a Reply. |
Details
AuthorWrite something about yourself. No need to be fancy, just an overview. Archives
October 2021
Categories |