Sommeren 2018 tok Børge Stakkestad og Kjetil Toth initiativ til å samle 2 grupper som skulle sykle Vättern Rundt. Børge ville ha en 9 timers gruppe og Kjetil hadde litt dårligere tid, så han ville gå for en 7,5 timers tur. Det skulle vise seg å bli vanskelig å samle nok folk til å sykle på 7,5 timer. Valget ble derfor at en slo sammen gruppene og gikk for 9 timers gruppen. Gruppen var en VELDIG variert, men flott forsamling med folk fra hele Haugalandet. Vi var på det meste 26 påmeldte, men så ble det noen kanseleringer og bytter. Vi ble vel til slutt 24 på startstreken i Mottala. Trening og ritterfaringsgrunnlaget tror jeg var like variert som forsamlingen J Det ble avholdt et felles informasjonsmøte og opprettet en Facebook gruppe for gjengen, her ble det bl.a. avtalt treningsturer sammen. Jeg klarte jo selvfølgelig ikke å få med meg en eneste trening. :-O Forberedelsene mine (eller mangelen på sådanne): Sommeren/høsten 2018 hadde jeg jo syklet Jotunheimen rundt (Norges kanskje tøffeste sykkelritt) og Bakkerittet Lombardia rundt i Italia med et forholdsvis begrenset treningsgrunnlag. Så optimistisk som jeg var etter disse rittene meldte jeg meg på Vättern. Det er jo alltid kjekt å sykle med klubben tenkte jeg og jeg fikk sikkert trent mye bedre denne gangen enn hva jeg fikk i 2018. I tillegg skal jo Vättern Runden være mye letere enn Jotunheimen Rundt. Rart med det der, hvor tidspositiv en er og hvor optimistisk en er med tanke på antall timer en skal få lagt ned når en har et helt år til en skal i aksjon:-O Fikk heldigvis med meg 7 dager på leiesykkel på Mallorca før påsken. Tiden gikk og plutselig var mai der. :-O Jeg ble spurt av Børge om jeg kunne tenke meg å være en av 4 kapteiner???? Må jo være pga. gamle bragder og ikke hva jeg har vist til i de 3 siste årene i klubben. He he… Børge skrøyt og sa hvilken humørspreder og viktig for moralen og laget at jeg var med. Jeg er jo selvfølgelig veldig lettlurt og veldig mottakelig for ros og beit på, på første forsøk uten å lukte lunta…… Så kom spørsmål nummer 2. «Kunne du tenke deg å være bak å styre sekken?» Alle som har syklet vet at det kan være ganske slitsomt og til tider kjedelig å kjøre først i sekken bak rulla som går foran. Hmmm… er det så lurt? På dette tidspunktet hadde jeg ikke en gang tatt sykkelen ut av boden. «Jada det klarer du fint», sa Børge. «Du er alltid så positiv og kan muntre opp dem der bak». Naiv som jeg er, gikk jeg jo rett på ros-blemmen igjen og takket ja. Det ble avtalt et Kapteinsmøte før neste fellesmøte. Vi ble enige om at vi skulle kjøre rulle med 20 mann og at jeg skulle ligge bak med 4-5 ryttere i starten. Vi planla bare å bare ha en stopp (150 km) i tillegg skulle vi tillate 2 mekanisk/pisse stopp før vi begynte å la folk bli igjen. Regnestykket for turen var at vi måtte holde minimum 33,3 km/t (inkludert stoppene) for å klare målsettingen vår på under 9 timer. Transporten til: Det ble organisert felles kjøring. Kjetil Toth tok med seg Intec hengeren som hadde plass til alle syklene (ps. bare når Kjetil pakket hengeren…J) Brorparten av oss ble enige om at vi ville reise allerede torsdagen, slik at vi fikk litt tid i Mottala før selve rittet. Vi var 5 biler som startet klokken 05.00 fra Aksdal. Det ble en lang kjøretur (14 timer) med 2 korte spise/drivstoff stop i Kongsberg og Uddevalla før vi var framme ved Omberg Golf Ressort 4 mil utenfor Mottala (start og målbyen). Utrolig seint folk må kjøre, siden Toth’n kjørte forbi alle på sin vei til Omberg J Viste heller ikke at en kunne sitte med nerver i helspenn og kramper i høyre foten i 14 timer når en kun kjører i 80 km/t ;-) (som jo er hastighet for bil med henger) :-P Vel framme i Omberg ble vi innlosjert på våre rom. Der dannet jeg som flere ganger tidligere par med Kaurminator (les Øyvind Kaurstad). Kaurminator klagde som vanlig i tradisjonen tro, på at han ikke var i form. (Selv om han sikkert kunne ha syklet rundt oss med bare 1 lunge og tung ryggsekk). Vi tok oss noen øl, spiste god mat før vi gikk å la oss. Fredag: Stod opp klokken 09.00 og spiste frokost før vi satte oss i bilene for å kjøre inn til Mottala og hente startnummer og gjøre de siste innkjøpene før rittet. Det ble også tid til en Pasta buffet eller «Fine dining» som Sverre Øveraas ville kalt det. Nevnte Øveraas og Bård gikk bananas i shoppingteltet og måtte nesten dras ut. ;-D Etterpå kjørte vi tilbake til Ressorten og tok oss en sykkeltur i nærområdet for å få luftet oss litt og testet syklene. Kaurminator og jeg tok oss en litt lenger tur langs traseen for å teste litt fart og «bakker». Etterpå ble det noen øl på terrassen før nok en god middag på Golf Ressorten. Rittdagen: Siden starten gikk 06:24, måtte vi opp klokken 04.15. Ressorten hadde ordnet med matpakke og buss til oss. Vi ble busset inn sammen med syklene og gjorde oss klare og trillet ned til starten i Mottala. En kunne se at disse hadde arrangert store ritt før, logistikken inn til start sonen var sømløs og gikk uten noen som helst forsinkelser eller kø. Vi startet i puljen sammen med 40-50 andre syklister. Ut fra start la vi oss bak og trillet rolig ut av byen. Farten til laget foran oss holdt såpass bra fart at vi ble enige om å bare ligge bak der så lenge som mulig for å kunne spare på kreftene våre. Kaurminator og Toth’n lå foran og Børge og jeg lå bakerst ut av byen. De første 4 milene gikk veldig lett, humøret i gruppen var på topp og alle følte seg topp. Plutselig ble det ropt teknisk, punktering. Trodde vi…. Toth’n løp til for å hjelpe å skifte slange, men fant fort ut at det ikke var punktering, men at flasken bak setet hadde seget ned og subbet i dekket :-O. Da ble det til en pissepause, før vi satte oss på sykkelen igjen. Da satte vi i gang rulla som laget hadde trent på (minus meg). Jeg la meg bakerst og dannet en sekk alene!! Planen om å ha 20 i rulla og 4 bak hadde vi glemt. Etter 5 mil begynte noen å slite litt med farten og la seg bak med meg. Jeg hadde som mål om å ikke rykke men hele tiden kjøre rulla inn rolig og kontrollert hver gang det oppstod luke. Det ble tidlig klart at ikke alle ville klare å komme inn på samme tid. Jeg prøvde å falle bak og hente opp dem som falt bak, men etter hvert måtte jeg bare la dem gå hvis jeg skulle ha noen forhåpning om å ta igjen rulla foran. Rulla gikk jevnt og trutt, farten lå i snitt rundt 34-35 km/t, noe vi måtte ha for å tåle stoppene vi skulle ha. At rullen gikk strømlinjeformet er vel kanskje å ta hardt i, men den gikk hele tiden. Kaurminator og Toth’n var som forventet sterke og bidro mye i rulla hele veien. I etterpåklokskapapens navn, skulle nok flere folk ha kommet bak i sekken med meg tidligere, for så å kunne gått fram igjen. Sekken var på ca. 6-8 mann de første 10-15 milene. Det er jo helt vanlig at «formen» endrer seg under slike lange ritt som dette. Jeg hadde min down mellom 13 – 15 mil. Da begynte tankene om at vi bare var halvveis å melde seg, lårene kjentes blytunge ut. Minnene fra Bergen-Voss rittet som jeg hadde syklet 2 uker tidligere begynte å minne meg på smellen da på ca. 15 mil da, kunne det skje igjen?…Hadde jeg tatt for lett på det? brukte jeg for mye krefter på å hente opp dem som falt av tidligere? Drikkestasjonen vi hadde bestemt oss for å stoppe for å fylle drikke (150 km), fant vi ikke……. Så da ble det til at vi måtte stoppe på neste drikkestasjon som lå på ca. 165 km. Her var det tendenser til kaos, området var så stort at vi først ikke fant hvor vi kunne fylle flaskene våre. Om litt fikk jeg gått på do, spist 2 hveteboller og fylt energidrikk på flaskene. Tror denne stoppen kostet oss mellom 10-15 minutter. Så når vi startet å sykle var snittfarten sunket til 32,9 km/t. Så her måtte det kjøres. Rulla begynte med engang vi var ute av drikkestasjonen. Her var det veldig lett terreng, så farten gikk opp. Dette førte nok til at flere ble litt fortere slitne enn dem trodde dem skulle bli. Sekken bak meg ble større og større. Jeg jobbet fortsatt med å holde jevn fart og ikke bli med på rykkene i rulla. Dette førte jo til at jeg også måtte fungere litt som utkaster når det kom andre syklister inn i feltet vårt. De fleste forstod det, men det var også noen som ikke forstod det….:-( Etter hvert som vi passerte 20-22 mil begynte flere og flere å kjenne på vondter her og der. Jeg prøvde å hjelpe og støtte så godt som jeg kunne der det var mulighet. Kroppen kjentes veldig bra ut nå. Når vi passerte 24 mil var det vel bare 5-6 personer igjen i rulla. Vi klarte å få fram 12 mann, men dem klarte ikke mer enn ca. 20-30 minutter og rullen stoppet. Siden jeg da følte meg så bra gikk jeg fram og tok en lang føring. I ettertid ser jeg at jeg nok dro farten litt for høyt og at flere ble enda mer slitne. Om det var dette som var årsaken eller noe annet som gjorde at en i feltet vårt gikk i bakken og slo seg skikkelig vet jeg ikke. Men det er aldri moro når noen i gruppa går i asfalten. Heldigvis, var både rytter og sykkel like hel så han kunne trille rolig videre videre. Jeg hadde litt dårlig samvittighet, så jeg bestemte meg tidlig for at jeg ville bli igjen og sørge for at vedkommende som falt kom seg trygt i mål. Det ble noen tunge 4 mil inn til mål. Gruppen delte seg, jeg og 3 andre ble med han som gikk i bakken. Det ble noen kilometer med dytting i kupert terreng før sykkelen hans gikk på en smell. Da ble vi enige om at han og 1 til måtte vente på følgebilen for å få ham til mål. Da var det å prøve å øke farten inn til mål. Nå kjente jeg at det ikke var så veldig mye mer å tråkke med. Så de siste 2 milene inn til Mottala ble bare å overleve. Fant en gruppe å henge på halen til. Utrolig nok kom jeg inn på 8 timer og 55 minutter. Så da må vel turen kunne sies å ha vært vellykket he he… Det er langt å sykle 300 km, mistenker at dette er første og siste gang jeg sykler Vättern Rundt, men en skal vel aldri si aldri. Syklister eier jo ikke hukommelse, er jo derfor vi fortsetter å sykle. Er det ikke det? Av 24 mann kom 23 i mål, den 24 hadde lett klart å komme i mål om han ikke hadde falt. At alle fullførte 300 km synes jeg er sterkt. Søndag: Dagen derpå stod vi tidlig opp og satte oss i bilene og kjørte hjemover. Litt Harryhandel ble det jo på noen og en liten Kebab stop like før grensen. Var hjemme igjen klokken 21.30. Tusen takk til alle som var med, alltid kjekt å reise på tur med klubben. Ekstra stor takk til Børge Stakkestad og Kjetil Toth som organiserte det hele. Uten disse 2 hadde det aldri blitt noen tur på oss. Gleder meg allerede til neste klubbprosjekt, DA FÅR JEG SIKKET TRENT MER :)
0 Comments
Leave a Reply. |
Details
AuthorWrite something about yourself. No need to be fancy, just an overview. Archives
October 2021
Categories |