Kopervik - Notodden på sykkelHelt siden vi flyttet fra Notodden og Telemark til Kopervik sommeren/høsten 2014 har jeg tenkt at jeg hadde hatt lyst til å sykle denne strekningen. Har jo syklet på disse veiene før, men aldri i et strekk. Det er tross alt 350 kilometer og noen humper (fjell) underveis som må passeres, så det er liksom ikke bare gjort i en fei Det har liksom aldri passet eller været har ikke vært bra osv… de vanlige unnskyldningene… Ferien i år hadde vi planlagt skulle bli i Norge. Notodden – Geilo – Galdhøpiggen - Geiranger og hjemme hos mine foreldre i Florø til slutt. Vi hadde planlagt å kjøre til våre venner i Notodden lørdag 13. juli for å starte årets ferie der. Så sendte Tommy fra Notodden meg en melding om jeg hadde lyst å være med å sykle Helteritt traseen på lørdags morgen. Det hadde jeg selvfølgelig, men da måtte vi reise dagen før om jeg skulle rekke det. Det var da min «hjerne» eller mangel på sådan begynte å tenke på Prosjekt Kopervik – Notodden på sykkel, "var dette tidspunktet for å prøve?". Jeg prøvde jo på Kopervik – Florø i fjor sommer på årets varmeste dag. Da måtte jeg gi meg ved Sognefjorden pga. at jeg ikke rakk i fergen over Sognefjorden. Jeg hadde jo syklet Lysebotn – Sandnes for 2 uker siden og det gikk jo så greit, så da går sikkert dette også greit. Har jo fungert greit for meg på lange distanser før (ref. tidligere ritt). Slik var det jeg resonerte denne gangen også. Treningsgrunnlag, det tenker vi ikke så mye på..... :-O Jeg ordnet meg avspasering på fredagen slik at jeg kunne starte tidlig på morgenen før resten av familien satte seg i bilen og kjørte rett etter jobb. Forberedelsene: Ikke rørt raceren siden Lysebotn turen for 2 uker siden, men hatt noen turer på terrengsykkel i Karmøymarka. Bestemte meg for å slappe helt av på torsdagen. Brukte tiden til å pakke tøy og utstyr til ferien og klargjorde sykkelen til morgen dagens prosjekt. Fikk satt de 2 andre syklene på taket. (Trek hardtail og Trek fulldemperen) :-O (I know.... say no more..) I god gammel vane sovna jeg selvfølgelig altfor sent i igjen. Stilte klokken på 06.20. Hadde som mål å sykle rundt 07-07.30. Våkna til tett tåke, hoppa rett i sykkeltøyet, spiste polarbrødfrokost og lagde meg polarbrød med Vossafår på til matpakken. Fylte opp 1 stk. 0,7 flaske med vann og en 0,7 flaske med saft og la 3 doble Snickerser på ryggen. Bestemte meg for å starte med lange armer, vind vest og bøff. Temperaturen var rundt 11 grader. Planen: Prøve å holde 30 km/t i snitt til Fjæra. Matstopp i Røldal og Haukeli og fylle vann der jeg hadde anledning. Tenkte å spisse en 1/2 dobbel Snickers hver time fram til Røldal og nista etter Røldal en plass. Hadde et håp om å klare å holde 27-28 km/t i snitt på hele turen. (Det skulle vise seg å bli litt ambisiøst ... IGJEN!!!!) Jeg kom meg på sykkelen klokken 07.24, så foreløpig gikk det etter planen he he.... Satte av gårde mot Haugesund. Lite trafikk og gode sykle forhold. Fikk opp farten og turen gikk lett og fint innover. Tok det rolig over Karmsundbroa, rolig over Førre Terrasse og rolig opp bakken inne i Våg. Hadde ellers ganske god fart. En tenker gjerne at terrenget inn over er ganske flatt, men når jeg når Fjæra (enden av Åkrafjorden), så har en allerede klatret over 2000 høydemeter. Farten inn til dit var på 30 km/t, akkurat som planlagt, men kanskje litt tyngre enn hva jeg satte pris på. Det var ideelle sykleforhold. Ikke for varmt og vindstille. Nå hadde jeg syklet 110 km når jeg kom til Fjæra. Her begynner de virkelig bratte stigningene. Først opp til Rullestadjuvet, så selve Rullestadjuvet, så kommer "dreperen" E134 opp til Seljestad Skianlegg. I det jeg kom på toppen av Rullestadjuvet, dukket sola fram. Det kjentes fort. Da ble det av med vest, bøff og vind vest. Jeg var ganske flink til å drikke hele veien inn hit etter min standard (1 hel flaske x 0,7 liter vann er bra til å være meg). På veien opp mot Seljestad Skianlegg kjente jeg at det begynte å bli virkelig tungt. Når jeg tok av fra E134 og skulle begynne på Røldalsfjellet møtte jeg den berømte veggen. Den slo meg som en knyttneve mitt i ansiktet. Var så vidt jeg klarte å få pedalene rundt, begynte å kjenne at jeg hadde lyst å sove. Mine 2 følgesvenner på skuldrene var som vanlig i full gang med å diskutere. "Dette kan du bare gi opp, det går ikke" til "kom igjen, du har sykla lengre enn dette før". Jeg karra meg opover noen kilometer til før det sa helt stopp. Holdt på å ta klassikeren "Klikk ut av pedalen og fall over på feil side" trikset, men redda meg selv i siste liten. Satte fra meg sykkelen og sjangla bort til en av kantsteinene langs veien og satte meg. Fant fram nista mi. Her var det bare å få i seg mer mat og drikke, roe ned litt og drikke enda mer. Skulle vel egentlig tro at en som har studert til Hovedfag i Idrett (6 år) skulle kunne litt mer om matinntak og væskebalanse :-O). "Gjør som jeg sier, ikke som jeg gjør" har vel aldri passet bedre. Dette prosjektet var dødfødt, hva i all verden var det jeg trodde. Selv om Lysebotn gikk bra for 2 uker siden, så er dette noe helt annet. Mens jeg satt der og tenkte over hva jeg holdt på med og nøyt den flotte utsikten. Fikk jeg fylt på vannflaskene mine som var nesten tomme nå. Bestemte meg for å sykle over toppen og ned til Røldal for å spise og drikke litt som egentlig var planen. Satte meg på sykkelen igjen og rullet oppover. Det gikk ikke akkurat med lynets hastighet, men jeg kom da opp. Nylagt asfalt hele veien gjorde det mye lettere å motivere seg. Utforkjøringen ned til Røldal er jo legendarisk. Da våkner 12-åringen i meg igjen og smilet kommer tilbake. Med smilet kommer energien også. Triller inn på bensinstasjonen i Røldal og kjøper meg en boks Cola, Pølse i brød og en kanelbolle. Merker at folk stirrer på meg i det jeg går ut av stasjonen (ser sikkert ut som et levende lik, tenker jeg) Satt meg på utsiden og slappet av mens jeg spiste. Mens jeg satt der, får jeg vite at dem hjemme har startet på bilturen. Det var litt senere enn jeg hadde trodd dem skulle. Ja ja, jeg følte meg litt bedre så jeg satt meg på sykkelen og begynte å sykle igjen. For dem som er kjent i Røldal, så vet en at Røldal er bare et lite hull imellom alle fjellene der oppe. Det betyr at en må opp igjen, så det var rett på an igjen. Bena var fortsatt tunge, men det gikk lettere nå. Hadde forsont meg med at nå sykler jeg bare til jeg blir tatt igjen av familien. En følger E134 til Austmannatunellen, her må en sykle utenfor tunellen. Her stiger det bratt oppover uten en eneste flate helt opp til Svandalsflona tunellen. Denne tunellen kan en faktisk sykle igjennom, men jeg valgte å sykle over denne også. Her også var det ny asfaltert. Når jeg kom på toppen her steg humøret betraktelig. For dem som ikke har vært her før, kan det anbefales. Det er Haukeli fjellet på sitt vakreste. Nå kjente jeg at maten i Røldal virket og energien var på full fart tilbake. Farten økte og milene fløy av gårde. Perfekte forhold, ingen vind og ikke for varmt her oppe på Haukelifjellet. Det gikk radig innover og når jeg kom til Haukeliseter, bestemte jeg meg for å trille innom for å fylle vann på flaskene (klapp på skulderen til meg selv). Satte så av gårde igjen. Nå er det terreng som passer for en litt overvektig trimsyklist. Flatt og slakt nedover helt til Haukeli, som også var neste planlagte matstopp. Nå gikk det riktig så fort og lett. Livet smiler igjen 😊 Framme på Haukeli, kjøpte jeg med en ny boks Cola, en boks Red Bull til å fylle på flaskene og 2 Tacoboller (Er jo fredag…..) he he.... Kjøpte meg en Hobby sjokolade (Dritlei Snickers nå). Nå hadde jeg sykla 250 kilometer, bare 100 km igjen til Notodden....... Så var det denne sykkelhukomelsen da. Helsikke å lang og bratt den stigningen er fra Haukeli og opp til toppen før en sykler ned igjen til Arabygdi, retning Rauland på andre siden. Denne var tung, men taco bollene gjorde susen. Kom inn i en jevn og fin rytme og kom meg over. Nå var det skikkelig varmt, kunne kjenne sola steke. Terrenget langs Totak vannet er bølgende og utrolig flott. Tok mange bilder fra setet mens jeg sykla innover til Rauland. Like før Rauland snakker jeg med familien på mobilen, da er dem ikke så langt bak meg sier dem. Jeg trør på det jeg klarer og får bra fart. Sykler gjennom Rauland og kommer meg helt til Øyfjell før jeg blir tatt igjen av familien. Da er det ca. 75 kilometer igjen.
Sjefsavgjørelsen Jeg tar en sjefsavgjørelse, bena kjentes bare bedre og bedre ut og jeg tror ikke jeg orker å forsøke dette prosjektet en gang til, så jeg bestemte meg for å fortsette videre til Notodden alene. "75 kilometer er jo ikke så lang" tenkte jeg. 15 kilometer senere punkterte jeg. :-O Fikk skifta slange og fylt på rimelig kjapt, satte meg på sykkelen igjen og trødde på. Morsomt terreng fra Øyfjell til Flatdal, for det meste nedover, men noen små knekkere inn i mellom. Bakken opp i Flatdal er jo ganske drøy, men jeg kom meg opp i et helt greit tempo. Nå er temperaturen sunket litt og det er ikke fult så varmt lenger. På toppen av Flatdal starter Tempodraget til Notodden SK. Ned her har jeg syklet mange ganger i stort tempo. Så da ble det slik nå også. Banka på det jeg klarte, lå rundt 60 km/t bortover/nedover mot Hjartdal. Veldig smart........ Når jeg kom til Hjartdal, var det helt tomt. 40 kilometer igjen. Herregud å lange de 40 kilometerne var. Nå var det bare å mobilisere for å klare å komme fram. Bare den minste veimerking i asfalten kjentes ut et fjell. Kom meg omsider til Notodden, svippet innom Sparbutikken og kjøpte (som vanlig) 4 bokser med cola. Satte meg på sykkelen og sykla opp til Tommy og Gudrun som vi skulle bo hos. Dem bodde jo selvfølgelig opp en liten kneik med 12 % stigning. Det tror jeg kanskje var den verste bakken til tross for sine lusne 30 meter på hele turen😊. Trilla inn på tunet klokken 21.30. Der stod Tommy med en deilig Hamburger som jeg sikkert brukte over en 1/2 time å spise opp. Var ganske tom og sliten nå. Oppsummering 348 kilometer og 5.031 høydemeter var nå unnagjort. Det hadde jeg ikke trodd når jeg lå i grøftekanten på Røldalsfjellet for en del timer siden. Hadde riktig nok en liten drøm om å klare det på under 13 timer, men det ble med drømmen. Smellen i Røldal kosta meg minst 60-70 minutter. Total sykkel tid ble på 12:59:31 med en snitt fart på ca. 27 km/t. "Da blir det vel ikke noe Helteritt tur på deg i morgen?" spurte Tommy (Nye 120 kilometer med 2300 høydemeter). "Joda vi må jo prøve å få til det også" svarte jeg. Nok et strålende eksempel på manglende selvinnsikt. Det ble en tur for glemselen :-O :-O… he he… Det å sykle så langt er mer en mental prøvelse enn en fysisk prøvelse for meg, tenker jeg. Det er en emosjonell berg og dalbane når en er på sykkelen så lenge. En har oppturer og nedturer. En må hele tiden jobbe med seg selv, sette seg små delmål hele veien. En kan jo spørre seg om jeg har en skrue løs eller en form for masochistiske lidelse, når en gang på gang hopper på disse "syke" prosjektene. 😊 Eller der det bare 50-års krisa som nærmer seg!!!!!! He he…. Nå som det er gjort, har en allerede glemt hvor ille det var. Hva blir neste prosjekt tro? Lenge leve Syklisthukommelsen (Les: Gullfisk :-)) God sommer til dere alle!
0 Comments
Alversund byr opp til regndans i ei krevende løype på mange måter. Bratt, smalt, teknisk og tøff er stikkord som passer godt til denne løypa.
Tankene før ritt var at her er det å komme seg til mål i 2 deler sykkel + rytter, utfor har eg lite erfaring med og utfor i høljregn enda mindre. Dropper oppvarming da vi har mastersyklist over Erstadfjellet på første runden, så såg ikke behovet. Rittet setter seg litt allerede på førsterunden og allerede der er det etablert en 10-12 mann foran i m30-34, trodde jeg skulle slippe i første utfor og de første 15min etter da eg låg på halen og de tyngre rytterene pøste på. Planen som jeg prøvde å gjennomføre var å kjøre bra oppover siden det er der jeg er sterkest, føler jeg har stor kontroll fra ut på runde 2 men når vi passerer 1 time får jeg frosten, da er tankene kun på å komme seg til mål og hjem (siste timen kom skjelven og bare det å holde på styre ble en utfordring). Hurum fra Fiskeklev får gå i solobrudd på runde 2 og vi er 8-9 mann i gruppa bak som har han på fin avstand. I det vi starter på fjerderunden etter ca 60 km tar vi igjen Hurum. Ned Erstadfjellet på runde 4 klarer 2 å kjøre seg i fra nedover og blir ett brudd. Sakte men sikkert går hovedfeltet fra 8 til 7 og helt til 4 mann før siste bakken, der får eg kjørt litt i fra men blir hentet av Ørjan vika nedover som jeg kjører med frem til spurt. Her har jeg så kald kropp og bein at eg klarer ikke å trø 1 watt over rød sone og må dessverre se sølv (trodde det var bronse) ryke så vidt helt på slutten av ballettbakken og spurt. Til min store overraskelse hadde vi tatt igjen han ene i bruddet og jeg fikk pallplass i mitt første Master NM Historien begynner egentlig i fjor når undertegnede sitter og fabulerer om neste års utfordringer. Husker da på KOA’s våte drøm om å sykle Jotunheimen Rundt på under 15t 49 min, og sannelig er det jo også påmelding i dag. Hiver seg på PC’en og er klar kl 1200. Her kan man ikke være lat vedrørende påmelding da rittet blir fullbooket på noen minutter. Får plass og kontakter den ensomme Austevolling. Gleden blir stor når han forstår at han ikke blir alene i den norske fjellheimen i juni. Etter hvert greier også Knekten å skaffe seg billett og trespannet er klar for: Jotunheimen Rundt, rittet som anses å være Norges hardeste med sine 430 km fordelt over tre fjell og 4609 høydemeter. Første pulje starter kl 21:10 på fredagen i Lærdal og man sykler gjennom hele natta over Filefjell, Valdresflya og Sognefjellet før man ender opp i Sogndal på lørdagen. Forberedelsene begynner ett par uker før men intens studering av ritt vær og lange diskusjoner hva man skal ha med seg. Bagasje poser kan leveres til arrangøren som legger dem på ønskede matstasjoner. Ikke lett å planlegge for sykling i temperaturer mellom 4 grader og 24 grader. Torsdagen kommer og man begynner å transportere seg nordover. Kongen og Knekten møter KOA på Halhjem før man tar ett lite pitstop på Er Ann kro . Kongen fortærer en bakt potet som skulle vært unngått. Har spist intenst de siste dagene for å fylle opp lagrene og den bacon toppingen er dråpen som fylte begeret. Stinn brakke og mage smerter. Hvordan vil dette gå utover nattsøvn og rittet? Ankommer Aurland camping hvor gutta finner sengene i KOA’s luksuriøse doning. Fredag starter med en god frokost og Kongen er meget optimistisk. Søvnen har vært bra og kroppen er klar. Gutta fortsetter til Sogndal hvor de innlosjerer seg på campinger. Skal sykle en liten tur for sjekk av sykler og noe lunsj. Det er da kongen nesten faller ned fra sin trone. Snakk om dårlige tekniske forberedelser. Først knekter ventil hode og ny slange installeres. Inn mot Sogndal merkes han at kjede glipper også. Hmmmm, ny kassett eneste utvei. Innom Intersport som fikser ny 11-28 kassett mens gutta fortærer en bedre italiensk lunsj. På vei hjem er alt dermed bra igjen. Kongen vil teste kassetten litt ekstra og tar seg en liten ekstra runde og da knaser det. Full stopp i motbakken og triller hjem igjen. Der var kjedelåsen total havarert. Kongen er forberedt på det meste og drar frem 2 nyinnkjøpte låser, og snap så er sykkel race ready igjen. Da er det bare å øse kvar andre opp med race taktikk, mat logistikk, bekledning etc etc. Gutta forflytter seg til Lærdal og plutselig står de på startstreken i solskinnet. Der deler arrangøren gruppa i to etter ordre fra politiet. Ja ja, gruppa er stor nok for det tenker de. Starten går og tempoet settes opp. Rytterne i front har funnet ut at de skal innhente første gruppa. Tempoet er høyt og syklister faller av som rognebær på høsten bak i feltet. Alle våre krigere er med og vi tar inn pulje 1 etter 10 min. Førte utfordring er Filefjell og der kommer man raskt opp i blodrød sone. Må slippe feltet og fortsette i eget tempo. Dette var som planlagt men i ettertid ser man at man skulle latt feltet gått enda litt tidligere. Får kontakt med ett par andre grupper oppover fjellet og det blir dannet en flott gruppe ned fjellet. Rundt Vangsmjøsi sitter Knekten og Vassnes i front og banker watt slik man gjør på TdF. Gruppa strekker seg som en slange og Kongen storkoser seg i tredje posisjon. Etter hvert dannes en rulle som fungerer glimrende inn til Fagernes. Da har vi hatt en snittfart på 36 km/t, og det merkes. Uansett følger vi samme gruppe videre mot Beitostølen. Imponerende så sitter det kun en rytter i front fra Rye som drar hele gruppa opp til Beitostølen. På Beitostølen har vi vår første bagasje utstasjonert og justering av bekledning foretas av noen. Knekten og Kongen er optimistiske for Valdresflya og kjører kort/kort. Don’t change a winning team……… Dessverre mister man feltet her da KOA skal ha saft på flaskene sine. Det var nok like greit da turen hadde begynt å sitte sine sår i beina hans. «Steikje man, krampe i begge beina, står rett ut» Rolig tur over Valdres flya og bare velstand. Begynner nedstigningen til Randsverk og det blir bare kaldere og kaldere. Hva svarte, det skal jo bli varmere når man kommer ned i lavlandet. Knekten loggfører 1,3 grader og begynner å få den store skjelven. Da spør Kongen nonsjalant om han vil ha en jakke. Joda, Kongen sykler i 1,3 grader i kort/kort og har en ubrukt jakke på baklomma. Knekten blir påkledd og turen fortsetter til Randsverk. Hyggelig mottagelse på Randsverk hvor CKH til og med har egen representant bak disken. Like imponerende som myggen der, som var like store og hissige som amerikanske krigs droner. Fortsetter nedover og nå begynner det å ta på. Ble raskt avgjort at her skulle man ha stop på Lom med tilhørende suppe inntak. Deiligt Ut fra Lom og nå venter Nord-Europas høyeste fjellovergang; Sognefjellet. Innover dalen blei en slitsom affære med motvind og 3 ensomme ryttere. Fjellet startet og slutter aldri. Målet var vaflene på Sognefjellshytta men den kom jo aldri. Det viste seg at Kongen hadde utført en matematisk regnefeil på heile 10 kilometer. 10 km ekstra sykling før stop er gale nok, om ikke det også skulle værer 10 kilometer i oppoverbakke ……………….. Serpentin svingene og snøen kom til slutt og det gjorde også vaflene. Toppen av Sognefjellet og toppen av lykke.. Da bar det innover fjellet på deilig nylagt asfalt, men ingen nedoverbakke. Bare de hersene lange strekkene som ble avsluttet med en kraftig motbakke. Beina og motivasjonen begynte nå å bli skikkelig tynnslitt. Etter hvert bar det rett ned til fjorden før man startet turen utover til Sogndal. Undertegnede sleit med å ta føringen og hadde små uggen motivasjon. Han satt og gruet seg til den siste bakken som skulle ta, 5 km og 300 høydemeter. Til slutt kom Brattebakken som den på folkemunne er kledelig kaldt. Vi lå da i en gruppe på 10 stk som ble nøytralisert etter hvert som bakken ble forsert. Kongen kikket ned på klingene sine og så til sin store glede at han var på storeklinga fremdeles. Det var reine amfetaminen i kroppen og gliset var stort. Humøret på topp og banket opp bakken i rein glede. Siste biten inn til Sogndal gikk raskt med Knekten i front og vi alle trillet lykkelig over målstreken samlet. Tredjegangs rytter KOA fikk notert ny personlig rekord og var i strålende humør. I gledesrusen mumlet han noe om «verdens beste hjelperyttere» selv om han benekter dette i dag :-) I målområdet kom det en av deltakerne bort og spurte om KOA hadde gjenno mført. Selvfølgelig var svaret fra oss alle. Lettere sjokkert fortalte han at han hadde snakket med KOA og Knekten på Fagernes. Der var KOA lettere animert og han betvilte at KOA kom til å komme i mål. Da hadde Knekten parert hurtig at det skulle han, han hadde jo Knekten og Kongen til å dra seg til Sogndal. Er det slik dere i CKH gjør det, og vi svarte; Vi gjør det sammen! Lærebok i hvordan IKKE forberede seg til langtur: Vol 2 Registrerte tidligere i år at Arild Toft (Sandnes SK) hadde lagt ut et arrangement «Lysebotn – Sandnes tur». Har jo alltid hatt lyst til å sykle ørnesvingene og videre opp til toppen 932 m.o.h. der inne. Den sto jo på den etter hvert så lange bucket listen min. Den listen skulle vel egentlig ha begynt å bli kortere, men den vokser for hver gang jeg er ute å sykler. Merkelig det der. Lærte underveis på denne turen at jeg visstnok er en samler. Noen samler på frimerker, andre på øl briketter, mens jeg samler vist på sykkelturer/ritt. Tiden gikk og jeg glemte vel egentlig arrangement til Arild, før det poppet opp på skjermen min på torsdagen. Jeg kontaktet Arild på Messenger og spurte om det ble noe tur, jeg kunne bare se 3 som skulle, på FB arrangementet hans. «Jada, det kommer alltid flere, få med deg en gjeng fra CKH og kom nedover» svarte han. Utfordringen var at jeg ikke hadde bil, den stod på Citroen i Haugesund og venter på noen deler. Jeg hadde bare en liten Cactus uten hengerfeste eller takgrind :-O. Jeg hadde vel egentlig bestemt meg for at det ikke ble noen tur. Men på fredags kvelden i 00:30 tide bestemte jeg meg for at; «Jo jeg drar ned», været var meldt veldig bra og jeg har som sagt alltid hatt lyst å syklet denne bakken. Når jeg fikk lagt ned baksetet og tatt av hjulet, smatt sykkelen akkurat inni Cactusen. Pakka sykkelklær, sko, GPS og hjelm og la det i en sekk og satt det foran døra så jeg ikke skulle glemme det. Holdt nesten på å glemme vannflasker, det hadde jo vært så typisk meg å glemme drikke (ref. tidligere drikkeferdigheter). Var vel i seng rundt 01.00, surfa litt på mobilen før jeg sovna. Satte klokken på 05.40, slik at jeg da hadde tid til å smøre meg matpakke og fylle bensin før jeg kjørte for å rekke ferga i Arsvågen kl. 06.30. Noterte i bakhodet for meg selv til neste gang: TIPS 1 – Sov lenger enn 4 timer før langtur Morgenrutinen gikk smertefritt, rakk fergen med glans. Spiste frokosten (4 skiver m/ kaviar) i bilen på overfarten, skifta til sykkeltøy inne på toalettet. Parkerte i Hoveveien 30 (tips fra Arild), der var det bare 2 minutter å trille ned til møteplassen. Satte sammen sykkelen og gjorde de siste forberedelsen før jeg skulle møte de andre. Oppdaget da at jeg bare hadde 2 høyre hansker :-O, sykle uten hansker var ikke noe alternativ så da ble det en på retta og en på vranga :-D Mat/drikke på turen: Her hadde jeg som vanlig tatt med meg 3 Snickers sjokolader, 2 flasker vann (0,7) tok i tillegg med 2 skiver med kaviar til en forandring. (er egentlig så dritlei av Snickers…) Starten var avtalt klokken 08.15. Oppdaget fort at dette ikke ble en tur med Sandnes SK og meg, men en tur med ryttere fra både Bryne, TOSK, Bogafjell og Sandnes. Den enste personen jeg hadde noen relasjon til var Arild, som jeg hadde truffet på diverse sykkelarrangementer tidligere. Så her skulle virkelig min mangel på «small talk» egenskaper få prøvd seg igjen (les 2 x 14 timer biltur med Kjetil Toth t/r Vättern Rundt) ha ha… Ut fra start gjorde jeg som jeg vel egentlig alltid gjør på tur, la meg bakerst. Der lå jeg for meg selv og kjente etter hvordan kroppen var. Var litt nervøs for om jeg brygget på noe. Hadde hatt en Karmøy rundt tur med Mikke bare 2 dager tidligere (det var en tur for glemmeboka) hvor jeg ikke trodde jeg skulle klare å komme rundt øya. Mikke dro meg stort sett hele veien rundt. Brygget jeg på noe eller var det bare det at jeg hadde trent styrketrening (knebøy og utfall m.m.) for første gang på evigheter med påfølgende 2 timers joggetur i Karmøymarka dagen før. Turen til Lauvik ferjekai gikk veldig rolig og kontrollert. Fin trase med lite trafikk så tidlig på morgenen. Turen tok i underkant en 1 time. Synet vi ble møtt med på fergekaien i Lauvik var 150+ Mazda X5 biler e.l. som hadde et eller annet treff. Var biler der fra hele Europa. Dem var med på et eller annet Race og i tillegg var det 50+ Tempo motorsykler som også hadde et treff denne dagen. Det var bare motorsyklene som skulle være med oss gjennom Lysefjorden. Ferja inn Lysefjorden er jo som cruise å regne, så det kostet 480,- kroner inkludert sykkel. Ferga tar ca. 2 timer og har flere stop underveis. Sola tittet fram og det ble riktig så godt og varm på dekket hvor vi satt hele gjengen å nøyt utsikten og været. Her fikk snakka sammen flere av oss. Var kjempekoselig fergetur, med veldig hyggelig selskap. Fikk tatt mange fine bilder av Prekestolen, Kjerag, Steinkobber som sløvet på svabergene og Lysefjorden. En i følget vårt gikk å spurte om disse 50+ Tempo motorsyklisten kunne vente 15 minutter med å kjøre slik at vi kunne komme oss igjennom tunellen før dem. For dem som vet hva slags mengde eksos og støy disse gamle Tempo motorsyklene produserer så skjønner dere hvorfor vi spurte. Det var heldigvis helt greit for dem. Lysebotn – Sandnes Starten på denne turen og rittet som går her i august, er brutal. Det er vel 1-2 kilometer inn over dalen, før det bærer rett oppover med en stignings 8-15 % hele veien opp i ca. 12 kilometer. Jeg hadde jo min vanlig sykkel, Specialized Venge med 11-25 utveksling bak. Her ble det tid for nok et tips til meg selv. TIPS 2 – Veier du 90 + kg. og ikke trener bakker regelmessig, skaff deg kompakt krank. Jeg har som sagt tunge gir og sykler alltid tungt, det ble til at jeg havnet først ganske tidlig, helt til det kom en kvinnelig Bogafjell rytter i gruppa som bare fløy forbi. Skjønte fort at jeg hadde begynt for tøft, lå og pressa på 350-400 watt de første 20 minuttene. Da begynte mine faste følgesvenner som sitter på skuldrene mine å diskutere igjen. A) dette klarer du ikke, du burde ta deg en pause å ta noen bilder e.l. B) Dette klarer du fint, du har hatt det tyngre enn dette før. Sånn fortsatte det i en god stund. Jeg fant vel ut at jeg måtte prøve å holde meg rundt 300 Watt+ da gikk det greit å holde rytmen uten å bli for stiv. Etterhvert kom det enda syklist i gruppa forbi, men jeg klarte nå å komme meg opp til Ørneredet som nummer 3 på ca. 30 minutter (vet ikke om det sier mest om meg eller gruppa) he he… På Ørneredet hoppet jeg av sykkelen og gikk inn og ut på balkongen og tok noen bilder av traseen. Etterpå gikk jeg bort til veien der de andre kom syklende opp. Temperaturen var nå steget betraktelig, en kjente at sola steikte og at jeg kom på en ting til jeg hadde glemt . Solkrem. Det ble nok et tips til meg selv. TIPS 3 – HUSK solkrem på 6-7 timers langtur i strålende sol Ørneredet er egentlig bare ½ veis så det var bare å sette seg på sykkelen å sykle videre, men her er terrenget lettere og jeg valgte nå sykle sammen med noen så jeg hadde noen å prate med. Vi hadde avtalt å samles på toppen alle sammen for lagbilde, før vi syklet videre. Det ble den typiske «svigermorstoppen» Startet med en gang siste mann var kommet opp J Når vi nå startet igjen, bestemte jeg meg for å ligge bak igjen, da kunne jeg konsentrere meg om naturen, filme litt, ta bilder uten å tenke på at noen var bak meg. På veien «ned» er det jo noen «humper i veien» (les stigning) her var det flere som nok kjente seg litt møre i bena etter klatringen vi nettopp hadde gjort. Jeg dristet meg til å dytte noen av dem opp og over og spurte om det var greit. Det var det og dem takket for hjelpen. Naturen og omgivelsen her oppe er fantastiske. Har vært her før med både bil og motorsykkel, men det er noe helt annet når du sykler for egen maskin. Når en i tillegg får et så bra vær blir det magisk. Gruppen begynte å kjøre rulle, men det hadde ikke jeg så lyst til, så jeg la meg en 10-20 meter bak og filmet, tok bilder og kikket på de flotte omgivelsene. Kjenner at jeg ikke er så lysten på rulle lenger og bare sitte å kikke på bakhjulet til den foran på slike turer. Var nok noen som lurte på om jeg ikke likte å ligge i felt J he he… Rulla gikk såpass rolig at jeg kunne falle langt bak og allikevel kjøre meg opp igjen når jeg følte for det. Når vi kom til Svartevatn og skulle ta inn på Rv. 45 ble tid for en litt stopp for å bunkre opp med mer drikke. Jeg hadde jo faktisk klart å tømme en hel 0,7 l flaske i sola (begynner smellene / lærepengene å gli inn?? Jeg kjøpte meg 1 boks pepsi max, 2 bananer, 1 blå Aquarius og sure ringer. Nå var vi kommet inn på et helt nytt område for meg, som jeg aldri hadde vært i før. Hele strekket ned til Sirdal var utrolig fint, flotte vann, elver og fjellandskap over alt. Tror jeg har tatt over 200 bilder på denne turen og en masse videosnutter. Herfra begynte det å gå litt fortere med rulla. Er en lang nedoverbakke til Byrkjedal. Jeg la meg godt stykke bak igjen, men nå var noen som begynte å slite med farten, da lurte jeg meg opp og dytta vedkommende opp i gruppa igjen, for så å falle bak igjen. Bena var gode i dag, fadesen fra torsdagsturen rund Karmøy med Mikke var et tilbakelagt kapitel, heldigvis. Den er lang denne dalen ned mot Byrkjedal. Tror alle var glad for det skulle være matstopp her. Her traff vi igjen Tempo motorsyklistene, dem dro omtrent når vi kom. Her ble det tid til litt brus, sjokoladekake og skolebolle for min del. Jeg eier jo som kjent ingen hemninger hva gjelder matinntak på sykkelritt og turer. (og ellers også kanskje?) ha ha.. Mens vi satt og spiste i Byrkjedal, begynte gruppen å diskutere hvilken vei vi skulle ta. Planen var vel egentlig å sykle videre på Rv. 45 til Dirdal, men Arild spurte om jeg hadde lyst til å se indrefileten i Rogaland. Det hadde jeg selvfølgelig lyst til. Kunne det bli bedre enn hva det allerede hadde vært? Vi endte opp med å dele oss, Brynegjengen og 6 til med meg dro mot Indrefileten, mens resten tok over til Dirdal. Det var virkelig flott her, vi kom inn på enda smalere veier, med nesten ingen trafikk hvis en ser bort i fra Mazda X5 treffet som tydeligvis kjørte overalt i Rogaland denne dagenJ. Gruppen sluttet å kjøre rulle og vi kunne kjøre i hele veibanen, så da gikk praten i gruppa igjen. Det er dette jeg liker aller best med sykkelturer, smale veier, uten trafikk og sykkelpraten går.. Vi fulgte 503 helt vi tok inn på 113 den fulgte vi helt til vi tok inn på 112 og så inn på 111. Når jeg kom tilbake til bilen og begynte å kle av meg de svette klærne skjønte jeg at solkremen burde vært med. TYDELIGE skiller (Razorsharpe skiller) er å ta for lite i he he.. Var ikke vanskelig å se at jeg hadde hatt solbriller på hele turen heller…. Dette er definitivt årets beste tur og kanskje en av de fineste turene jeg har hatt på lenge. Var utrolig kjekt å sykle sammen med så mange forskjellige klubber på tur. Gruppen ventet alltid på toppene, slik at alle var med hele tiden til tross for at treningsgrunnlaget var forskjellig i gruppen. Ingen uhell, bare 1 punktering. Håper vi kan få til at vi reiser ned med en hel gjeng fra CK Haugaland neste gang Arild Toft inviterer til tur i noen av Rogalands flotteste sykkelveier. Gleder meg allerede til neste år. |
Details
AuthorWrite something about yourself. No need to be fancy, just an overview. Archives
October 2021
Categories |